B. arbeidet som lærling og svenn i farens dekorasjons-malerverksted fra ca. 1887 til 1894, og reiste deretter til Berlin, Dresden og München for å fullføre utdannelsen som dekorasjonsmaler. Her bestemte han seg i 1896 til å bli kunstner, og besøkte s.å. H. Backers malerskole i Kristiania. Reiste i 1897 til København hvor han i to vintre, til 1899, besøkte P.S. Krøyers og K. Zahrtmanns skoler. Han studerte vinteren 1905–06 restaureringsteknikk i København og i Østerrike, foruten i Berlin under konservator Alois Hansen. Han nådde høyest kunstnerisk sett i årene omkring og umiddelbart etter 1900, mens uttrykksformen enda stod under innflytelse av dansk nyromantikk. Røde peoner (1903, Nasjonalgalleriet, Oslo) preges, gjennom dempet farge og solid gjennomarbeidelse, av opphold på Krøyers skole. Og portrettet av A. Kavli (1904, Bergen Billedgalleri.) peker både i personkarakteristikk og koloritt mot 1890-årene. B. malte helst interiører, blomsterbilder og portretter, særlig av kvinner. Han har også nådd langt i enkelte landskaper med motiver fra Danmark. En viss forsiktighet i emnevalg og utførelse gjør seg ofte gjeldende i B.s elegiske stemningskunst. Hans store tekniske kunnskaper og kunsthistoriske interesse kom ham til nytte i arbeidet som teknisk konservator og som materialteknisk rådgiver for andre kunstnere. Fra 1920 drev B. en kunsthandel på Drammensvn., Oslo.