Liv og virksomhet

R. praktiserte i to år i Tyskland etter endt utdannelse. Deretter var han assistent hos arkitekt Egill Reimers i Bergen. Fra 1915-17 var han engasjert av kommunen i Gumbinnenn, Østpreussen, til gjenreisningsarbeidet etter krigen. I de følgende år var han igjen assistent ved Reimers' kontor, lærer ved kunsthåndverkskolen, og hadde dessuten noen selvstendige byggeoppgaver. I 1932 startet han egen praksis i Bergen. Fra 1940 var han ansatt som distriktsarkitekt for Møre og Romsdal, medarbeider i Brente Steders Regulering 1943 og fra 1946 statens distriktsarkitekt for Vestlandet.

R. tilhørte en gruppe arkitekter i Bergen fra mellom- og etterkrigstiden som ønsket å skape en ny stedegen arkitektur med røtter i den vest-norske tradisjonsbundne byggeskikk. Flere av R.s bygninger i 1920-årene som f.eks. Årstadvn. 18, ligger nær opp til Bergens bebyggelse og lystgårder i byens omegn fra tiden omkring 1800. Bygningen har mansardtak tekket med pannesteiner, hvitmalt sukledning, smårutede vinduer, søyler og klassisistiske bygningsdetaljer. Villaene hans fra 1930–40-årene er tilpasset den vestnorske gårds- og seterbebyggelses form og materialbehandling. De har oftest en rektangulær hovedform med mindre tilbygg som innpasser bygningene i det sterkt skrånende terrenget. Grunnmurer, utvendige skorsteiner, hagemurer og terrasser ble ofte murt opp av bruddstein fra byggetomten. I eksteriøret arbeidet R. med kontrastvirkninger mellom tre og stein/mur. Bordkledningen fikk også naturfarger. Noen deler ble malt i en blanding av råtjære, linolje og engelsk rødt, mens andre ble behandlet med jernvitriol for å få samme gråtone som ubehandlet, værbitt bordkledning. Edith Lepsøes villa på Hop (1934) og Mjellems villa på Bønes ved Nordåsvannet (1939) er gode eksempler på denne stedstilpassete villa-arkitektur. Villaen han oppførte på Nesttun sammen med F. Konow Lund (1939-40), har høye murer av slemmet teglstein satt i kontrast til den bordkledde øvre del. R. samarbeidet med Konow Lund også ved restaureringen av Rosenkrantztårnet, Nykirken og Korskirkens spir. R.s. administrative oppgaver som distriktsarkitekt sammen med enkelte store oppdrag, som gjenreisningen av Nykirken og oppførelsen av "Busstasjonen" i Bergen, gjorde at han fikk mindre tid til andre oppgaver. Blant hans senere arbeider kan nevnes prestegården i Grytten (1957), som viser at han fremdeles tok utgangspunkt i norske byggetradisjoner, her i langt større grad enn de øvrige arkitekter som bygde i området.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johannes Rohde, bryggerieier
  • Ragna Wichmann

Gift med

  • 1919 med Gerda Eleonora Johnsen

Far til

Utdannelse

Studenteksamen, Lübeck 1908; Lübecker Technicum 1909-12, hospitant høyskolene i München og Berlin og Kunstgewerbeschule, Düsseldorf 1914.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser i Sverige, Danmark og Tyskland 1914-15.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Bergen Arkitektforening, styremedlem fra 1919, formann 1934-38, medlem innvoteringsutvalg 1932-43, rettsutvalget 1936, oppmålingskomité 1941; medlem Norske Arkitekters Landsforbund, landsstyremedlem 1940-52; medlem forstanderskapet Bergen kunsthåndverkskole 1938-40; medlem Fana bygningsråd 1938-40; distriktsrepresentant for krigsskadetrygdens gjenreisningsnemnd 1940; jurymedlem flere konkurranser bl.a. bebyggelsesplan og hustyper for "Strimmelen", Bergen 1952.

Utførte arbeider

  • I Bergen når ikke annet er nevnt. Aviskiosker for Bergens kioskkompani ved Tollboden, Klosteret og Møhlenpris lekeplass (1924)
  • Lysthus på Bergen Arkitektforenings utstilling 1927
  • Chr. Michelsens barnehjem i Mobergslien, Os (1931, muligens større ombygging av eldre bygning)
  • Bergens tuberkuloseforenings barnehjem på Skjærsand, Fusa (1935)
  • Os Privatbank, Os (1934)
  • Volda og ørsta Sparebank
  • Bergen rutebilstasjon i Strømgt. (1959)
  • Villaer og bolighus: Tartargt. 11 og 13 (1922)
  • Årstavn. 18 (1923)
  • Fløenbakken 14 A (1924)
  • Frederik Stangs gt. 1 (1929)
  • Egen bolig i Fana (1931)
  • For Wettergren på Bønes, flere villaer på Hop, Bønes og Paradis (1930-33)
  • På Hop for Edith Lepsøe (1934)
  • På Bønes for Mjellem (1939)
  • På Nesttun (1939-40) sammen med F. Konow Lund
  • Prestegården i Grytten, Rauma (1957)
  • Restaureringer: Nykirken (1939), gjenoppbygging (1946-56)
  • Rosenkrantztårnet (1939) og gjenoppbygging kommandantboligen, Bergenshus (1946) sammen med F. Konow Lund
  • Nykirken (1947)
  • Grytten kirke, Rauma (1957)
  • Konkurranseprosjekter: Fasadeutforming Torvalmenningen, Bergen 1919
  • Regulering Nordneshalvøya sammen med Ø. Pettersen og K. Bjerknes 1943
  • 1. premie boligtyper for Stavanger

Litteratur

  • Tveit, N., Os soga, Bergen, 1932, bd. 1, s. 645
  • Dagen, 23.06.1938
  • Dagen, 19.09.1940
  • Bergens Tidende, 10.09.1940
  • Lund, F. Konow, Nykirken i Bergens profil, Bergen, 1944, s. 103
  • Lund, F. Konow, Arkitekter og arkitektur, Et kultursentrum, Bergen, 1946, s. 110
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1948-1959
  • Arbeiderbladet, 19.09.1950
  • Kloster, R., Etter funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s. 168
  • Nationen, 19.09.1960
  • Bergens Tidende, 19.09.1960
  • Skaathun, O. B., Soga for Fusa, Hålandsdal og Strandvik, Bergen, 1961, bd. 1, s. 1034
  • FNFBs Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 364, register bd.
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 270
  • Espelid, K., Til Medborgernes sande Vel, Bergen, 1975, register
  • Magerøy, E. M., Lidén, H. E., Bergen, Norges kirker, Oslo, 1983, bd. 2, s. 116–17, 171 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 97, 204
  • Byggekunst, 1922, s. 63
  • Byggekunst, 1928, s. 20, 48 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 248 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, tillegg s. 3
  • Byggekunst, 1933, s. 10, 167, 175, 182–83 (ill.), tillegg s. 7, 10
  • Byggekunst, 1934, s. 121–26, 209 (ill.), tillegg s. 6
  • Byggekunst, 1935, s. 5, 117, tillegg s. 5, 21, 35
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 4–5, 9
  • Byggekunst, 1938, tillegg s. 8
  • Byggekunst, 1939, s. 194 (ill.)
  • Byggekunst, 1940, s. 57, tillegg s. 1
  • Byggekunst, 1941, tillegg s. 7
  • Byggekunst, 1943, s. 8, 14, 22
  • Byggekunst, 1945, tillegg s. 1
  • Byggekunst, 1948, s. 9–11 (ill.), tillegg s. 24
  • Byggekunst, 1952, tillegg s. 18, 48
  • Byggekunst, 1957, s. 44 (ill.)

Arkivalia

  • Bull, Schak, Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880-1930, Bergen, Bergen Arkitektforening, 1932, manuskript