S. debuterte i Fredrikstad 1963 med sikre og harmoniske landskaper og figurbilder, akvareller og tresnitt i sort-hvitt og farger. Ved Oslo-debuten i 1966 viste han abstrakte, pastost utførte malerier, collager og gouacher bygd opp av fargefelter i varme og lyse farger. Fra 1968 begynte han å arbeide med etsninger fra kobber og sinkplater, og i 1969 viste han sin første grafikkutstilling (Kunstnerforbundet, Oslo). Arbeidene var holdt innen et tilnærmet naturalistisk formspråk. I landskapsraderingene gav utnyttelsen av akvatintteknikken en særpreget melankolsk stemning som også skulle komme til å prege hans senere grafiske arbeider. Enkelte bilder fikk innslag av surrealistiske og symbolske elementer. Han viste også figurbilder og portretter i tresnitt og koldnål. I midten av 70-årene arbeidet S. igjen mer med olje og akvarell og malte bl.a. en rekke portretter. Særlig kvinneportrettene har en formal finhet og en koloritt som gir dem et fjernt preg av renessanse. S. har imidlertid først og fremst markert seg som grafiker. Fra 1971 har han arbeidet mest med fargeetsninger, mest strek og akvatint, men også flatbiting, sukkerakvatint, skraping og koldnål. Bortsett fra reiseinntrykk fra bl.a. Italia og Normandie, henter han de fleste motiver fra det flate Østlands-landskapet med trær, hus, en vei, høy himmel og av og til et par mennesker. Han er mest opptatt av landskapet sett i morgen- og kveldslys og formidler overgangstemningene med fine fargenyanser. Akvatintteknikkens stofflige virkning gjør koloritten mørk og dempet og gir S.' grafiske landskaper et preg av nostalgi og romantisk uvirkelighet.