Vi vet at H. virket i Trondheim og trolig i kirker i Sør-Trøndelag på 1660- og 70-tallet. Han eide gård ovenfor Vår Frue kirke i Trondheim, og i 1660-årene hadde han en rekke oppdrag i tilknytning til denne kirken. I 1665 tinget kirken med ham om staffering av altertavlen for nitti riksdaler. Et maleri av oppstandelsen er antagelig fra denne tavle. Maleriet er i typisk barokk trønderstil og har slående likhet med arbeider fra P. Lillies verksted. Figurene er dårlig formet og proporsjonerte. Fargeholdningen er god med mettede kontraster, ansiktene langt bedre utført enn kroppene. J.E. Brodahl mener at en senere overmalt nattverdsscene på altertavlen i Meldal kirke (brent) og altertavlen og prekestolen i Rennebu kirke (begge 1672) er malt av H. H. malte et epitafium over presten Sten Evenssønn Meldal og hans familie i Meldal kirke (brent) og en innskrifttavle over prestens svigerfar og forgjenger Anders Olssønn Bruse (1672, brent). Portrettene er stive og maskelignende. Malerier av en annen karakter og kvalitet er også tillagt H., idet de fantes i sakristiet i Meldal kirke (brent) sammen med signaturen "Hilmar Reksten samling, Bergen A0 1662". Store svevende englefigurer med flagrende draperier malt i sort og hvitt dekorerte den glatt panelte og umalte veggen. Taket var hvitt limfarget med sorte bjelker og lister. Et korsfestelsesbilde (olje på lerret) der Kristusfiguren er fint anatomisk formet og draperiene er urolig flagrende, er av samme maler. Sakristimalingen i dekorativ enkelhet utført med uanstrengte, formbeskrivende penselstrøk, har kunstnerisk styrke. Av det bevarte materialet tillagt H. får vi derfor motstridende inntrykk av hva han har stått for som kunstner. H. var usedvanlig formuende til håndverker å være, sannsynligvis har hustruen vært godt bemidlet, og familien har tilhørt det øvre sosiale lag i Trondheim. Vi må regne med at han også har malt portretter og muligens interiørdekorasjoner for denne gruppe av Trondheim borgere.