Liv og virksomhet

Hvilken utdannelse D. har hatt, er ikke kjent, antagelig noe mer enn alminnelig skolegang. Akademisk utdannelse hadde han ikke. Han var fra først av knyttet til sjøen som sønn av en skipskaptein. Første gang vi treffer D. er på den dansk-norske flåte i 1808. Den 22. mars var han med på linjeskipet Prinds Christian Friederich under kommandør Jessen under en trefning med to engelske linjeskip og en fregatt, hvor de etter 3 timers kamp måtte stryke flagg. D. satt så i prisonen på fangeskipet Bahama. Her var han iallfall i 1810, men ble så 1. juli 1813 ansatt som månedsløytnant ved kanonbåtavdelingen i Fredriksvern. Etter fredsslutningen fikk han avskjed høsten 1814 eller i begynnelsen av 1815, og slo seg ned på Strømsø i Drammen, hvor han hadde giftet seg september 1814.

D. var musikalsk, hadde anlegg for tegning og maling og kunne uttrykke seg skriftlig, hadde kanskje også en liten poetisk åre. I 1810 skrev han en beretning om festlighetene om bord i Bahama i anledning av kong Frederik 6.s fødselsdag. I 1817 averterte han at han startet undervisning i skjønnskrift, tegning, navigasjon, geografi, tysk, engelsk og fiolinspill. Og fru D. gav undervisning i forskjellige sorter søm, brodering, strikking, i å lage kunstige blomster m.m. Begges undervisning gjaldt både barn og voksne, to elever kunne få kost og losji i huset. Samtidig drev D. aftenundervisning i tegning to dager i uken.

Allerede i 1817 averterte D. et prospekt av brannen på Bragernes samme år, en dramatisk gouache med et mektig bål mot natthimmelen, et bilde som med små variasjoner kjennes i iallfall tre eksemplarer (to i Drammens Museum, et i privat eie). D. gjentar annonsen det følgende år og føyer til et prospekt av St. Helena, det siste oppholdssted for ekskeiser Napoleon.

Ca. 1820 ble D. lærer ved friskolen på Bragernes med en årsgasje på 150 rdl. og bolig på skolen. Han fortsatte privatundervisningen i frihåndstegning i "de almindelige Skolevidenskaber". I 1830 søkte han borgerrepresentantskapet om å bli bedemann i Drammen, hvilket anbefales pga. "Supplikantens bekjente små kår og tallrike familie". Ekteparet fikk etter hvert 9 barn. D. averterte at han hadde losji og hesterom i markedsuken. I 1839–40 var han konstituert klokker i Bragernes. Samtidig fortsatte han å male prospekter av Drammen og av landsteder i byens omegn og ikke minst skipsportretter, bilder av skuter hjemmehørende i Drammen og en rekke andre byer nedover i Vestfold og enda lenger sør. D. har også vært arrangør og dekoratør ved festlige anledninger, bl.a. i 1820, da Pierre Poumeau Flor ble hyldet.

D. var en overmåte flittig mann. Som lærer var han dyktig og streng, men de små elevers ve og vel lå ham varmt på hjertet.

Som de fleste av tidens prospekt og skutemalere arbeidet D. bare i gouache. Han brukte få variasjoner i formatene, og de fleste bilder har nederst innskrifter i nydelig skjønnskrift, og delvis med opplysende tekst. Malte han figurer, var det mest som staffasje, eller ganske små genremotiver i forgrunnen. Hans figurstil er for det meste naiv og klosset, men situasjonene er levende gjengitt. Han var omhyggelig i detaljene, ganske særlig i skutebildene. I prospektene kan vi f.eks. følge redningsarbeidet ved brannen i 1817, hvor han selv var med, kontroll av høylasset ved Aksisehuset på Tangen (p.e.), arbeidet på bordtomtene i Bragernes sentrum eller skuten som går gjennom Vippebroen på Bragernes. Dessuten den kjente utsikten over Drammen fra Rebbansbakken, den ene med kunstneren selv i arbeid i forgrunnen, eller det lille prospektet av Marienlyst (alle i Drammens Mus). Videre kjennes bildet av Bjørnebu gård på Nøtterøy (p.e.), og det glansfulle prospektet av Chra. med Akershus og Bjørviken (Cappelens Samling, dep. Oslo Bymuseum).

I disse arbeidene går D. uanstrengt inn i gruppen av tidens prospektmalere. Likedan hører han naturlig til den lange rekken av skipsportrettmalere, som har gamle tradisjoner og er spredt over mange land, like til Kina. Hans form skiller seg ikke egentlig ut. Båtene er gjerne sett under seil fra siden, og ofte gjentatt lenger inne i bildet og sett aktenfra. I bakgrunnen forekommer ofte en kyststripe som hos D. gjerne kan lokaliseres. D.s skutebilder utmerker seg ved en klar, kjølig, harmonisk koloritt og er gjerne kjennelig på en utstrakt bruk av blått og innslag av rosa. Undertiden får skutebildene et mer anekdotisk preg. Det gjelder skildringen av kongen og kronprinsens besøk i Chra. 1820 (p.e. Sverige), bildet av St. Helena 1818, Galeasen Marie, Capt. Jens Giersøe, som med nødrigg blir slept inn til Bridlington i 1813 av en engelsk brigg (Sjøfartsmuseum Sandefjord). Undertiden får beretningen et dramatisk tilsnitt, som i bilde av Brødre Minde av Tønsberg der en mann er falt over bord i grov sjø (Norsk Sjøfartsmuseum), eller Emanuel av Nøtterøy, som gikk på grunn i storm ved Svinør i 1827, men ved en behendig manøver klarte å berge seg uskadd ut i rom sjø (p.e.). Alle disse bildene har en kortere eller lengre forklarende tekst, som bærer preg av stor nøyaktighet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Michael Dam, skipskaptein
  • Friderica Christiane Holk (1768 - 1830)

Gift med

  • Strømsø Drammen med Helene Sophie Mathiesen

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Bergens Sjøfartsmuseum
  • Drammens Museum
  • Drammens Sjømannsforening
  • Larvik Sjøfartsmuseum
  • Norsk Sjøfartsmuseum
  • Sjøfartsmuseum i Sandefjord
  • Svelvik Museum
  • Vestfold Fylkesmuseum Tønsberg

Eget forfatterskap

  • Den i engelsk Krigsfangenskab værende Sømand Hans Peter Dams korte Efterretning om hvorledes Kongens Fødselsfest helligholdtes sidste 28de Januar 1810 af de danske Krigsfanger paa Fangeskibet Bahama, København, 1810, ledsaget med en Fortale af Prof. F. Høegh-Guldberg

Litteratur

  • Beskrivende Katalog over Den kulturhistoriske Udst. Afdeling for Drammen og Omegn, (Kristiania, 1901, s. 4
  • Drammen 1811- 1911, Drammen, 1911, s. 258
  • Daae, L., Det gamle Christiania 1624–1814, Christiania, 1924, s. 284
  • Bugge, A., Kielland, T.B., Grevenor, H., Aall, H., Lexow, E. (Red.), Norsk kultur i samtidige billeder fra oldtid til nutid, Oslo, 1931, s. 28, 29, ill, nr. 101, 128, 129, Festskr. til Gisle Midttun
  • Juel, A., Fra det gamle Bragernes før branden 1866, Drammen, 1935, s. 93 (ill.), Beretning om Drammens Museums virksomhet for årene 1928–1933
  • Johnsen, A.O., En krisetid, Tønsberg, 1937, s. 65
  • Buch, A., Noen skutebilder fra Vestfold, 1940, Vestfoldminne 4
  • Det gamle Christiania i billeder, Oslo, 1941, s. 14, 25, katalog Kunstindustrimuseet i Oslo ved Arno Berg
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. I, s. 38 (ill.)
  • St. Hallvard, Oslo, 1954, s. 204
  • Thorson, O.W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1962, bd. 2, reg. s. 851
  • Thorson, O.W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, reg. s. 961
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, s. 20 (ill.)
  • Holm Petersen, F., Skibsportrætmalere, Troense, 1967, s. 87 (ill.), 147
  • Akershus Slotts Venner, 1968, s. 29 (ill.), Årsskrift
  • Boye, M., Christiania 1814- 1905, Byen og menneskene, Oslo, 1976, s. 20 (ill.)
  • Beretning om Drammens Museums Virksomhet for årene 1921–23, u.å. s. 15
  • Beretning om Drammens Museums Virksomhet for årene 1923–1928, Drammen, 1929, s. 35, 56, 57 (ill.)
  • Beretning om Drammens Museums Virksomhet for årene 1928-1933, Drammen, 1935, s. 63, 93
  • Beretning om Drammens Museums Virksomhet for årene 1933-38, Drammen, 1940, s. 106, 120, 126, 128 (ill.)
  • Årbok Drammens Museum 1938–1943, Drammen, 1944, s. 162, 163 (ill.)
  • Årbok Drammens Museum 1943–1948, Drammen, 1952, s. 142
  • Årbok Drammens Museum 1964, Drammen, 1966, s. 51 (ill.)
  • Drammens Tidende, 08.05.1817
  • Drammens Tidende, 29.09.1817
  • Drammens Tidende, 07.04.1818
  • Drammens Tidende, 02.05.1822
  • Drammens Tidende, 18.02.1828
  • Drammens Tidende, 23.12.1953
  • Tiden, 27.12.1817
  • Tiden, 23.06.1834
  • Tillegg til Tiden, 28.01.1838
  • Morgenbladet, 09.02.1834