G. hadde bakgrunn i byenes profesjonelle håndverkstradisjon; han skal ha vært i tegnelære på Kongsberg og i malerlære i Larvik. Men i årene omkring 1814 var det ikke lett å leve av maling alene, og G. sank etter hvert ned til fattig husmann. Han levde i små kår, først i utkanten av Mælandsmo-jordet i Heddal og siden på plassen Viken under Tveiten i Hjartdal. I 1857 flyttet G. og hans annen kone til et lite bruk i Jondalen, hvor de livberget seg "tolleg godt" (Vesaas). G. må regnes blant de betydeligste rosemalere i Norge. Han utmerket seg ved en kraftig, men balansert koloritt i sinoberrødt og mosegrønt tilsatt lette toner i blått og gult. Fargenes helhetsvirkning er lett og lys, da G. i interiørene nytter mye hvit bunn og på annen husbunad også svart som nøytraliserende element. Dette lette og grasiøse oppnås også ved den virtuose linjeføringen i formen. Her spiller G. på et register fra fri, bred penselføring i hovedrankene til strålette, mykt svungne detaljer i rosenes stilker og kroner.
G.s mesterstykke er interiøret på Nystog i Rauland (1841). Totalinntrykket her er staselig og festlig hvor de rokokkolette rankene smyger seg langs bjelker og kroner. Særlig virkningsfulle er takbjelkenes underside med fiskebensmønster i strenge svart-hvite ruter som står stramt og fint mot rosenes frie former. Lignende tema tar G. opp igjen på Hytta eller Søndre Froland i Rauland (1850). Andre interiører av G. finner en på Sud-To, Hjartdal (1844), Botnen og Gunvaldjord, Vinje (1849), Skykkja, Vågslid (1853) og Rui, Grungedal (1849). Både i interiører og på kister kunne G. sette inn figurativ maling, da helst historiske standspersoner. Pave Pius 9. gjengir han for eksempel i et solid portrett på dørfylling i Rui-interiøret.
G. har etterlatt seg en rekke kister, klokker, boller og faste og løse skap, særlig fra hans mest produktive periode 1830–60: Kister på Tveiten, Hjartdal (1850), på Kvaslerud, Grungedal (1853) og på Særsland, Hjartdal (1848); klokkekasse på Høgetveit, Hjartdal med hengeskap samme sted; hengeskap på Sisjord, Hjartdal. På ølboller skrev G. gjerne ned et eget rim; slike boller finner vi på Nordiska Museum, Stockholm (No 56204 H), hos Olav Fyrileiv i Heddal og på Botnen i Haukelid.
Med sin særmerkede stil i rikt fargespill, hvor naturalistisk og abstrakt form danner en uvanlig helhet, alt utført med en sikker eleganse, dannet G. skole. Direkte elev ble blant andre Tor Øykjelie fra Vinje, men både Gransheradmalere og malere fra Tuddal tok opp Glittenbergstilen.
