Liv og virksomhet

Som gutt skal M. foruten menneske- og dyrefigurer i tre og leire også ha utført ornamentale arbeider. Han reiste antagelig fra hjembygden allerede før konfirmasjonsalderen og gikk i 1810 inn i Nordre Selbu skiløperkompani der hans foresatte etter hvert ble oppmerksomme på hans evner. I 1815 gjorde en beskjeden farsarv det mulig for ham å reise til Stockholm. Han ble opptatt på Kungliga Akademien og var fra oktober 1815 elev av Sergel-eleven Eric Gustaf Göthe. Johan Tobias Sergel, hvis frodige skulpturer og tegninger M. mottok verdifulle impulser fra, var død året i forveien. Både Sergel og Göthe var blitt påvirket av fransk kunst under opphold i Paris. I Roma hadde Göthe sluttet seg til nyklassisismen slik den var utformet av Antonio Canova og av franske kunstnere. Dens sensuelle preg og interesse for hellenismen stod i et visst motsetningsforhold til Thorvaldsens kyske, germanske, gresk-inspirerte klassisisme. Disse hovedretningene innenfor nyklassisismens skulptur fikk begge betydning for M.s utvikling. Ved kunstakademiet gjorde M. fremskritt, mottok flere utmerkelser og i 1820 det store skulpturstipend. I akademitiden tok den norske statsminister i Stockholm, Peder Anker, seg av ham, skaffet ham en rekke offentlige stipendier og anbefalte ham flere ganger til Thorvaldsen. I april 1820 fikk M. innvilget en årlig understøttelse for å reise til Roma og utdanne seg videre under Thorvaldsens veiledning. M. kan tidligst ha reist fra Stockholm i siste halvdel av januar 1820 og var antagelig en tur i Norge før han ut på våren ankom til København. Der fikk han en kort tid undervisning av Thorvaldsen før denne reiste tilbake til Italia uten å ta med sin nye elev. M. vendte tilbake til Stockholm, reiste med skip til Livorno og ankom senhøstes 1820 til Roma. M.s første større arbeide er sannsynligvis en drapert Vestalinne til statueovn (antagelig 1817) som i likhet med portrettmedaljong til biskop Johan Nordahl Bruns epitafium i Bergens domkirke (1818) ble utført for Bærums jernverk. På den første kunstutstilling i Christiania 1818 stilte han ut et relieff av Karl Johan (gips Norsk Folkemuseum). Disse arbeidene og bystene av Karen og Herman Wedel Jarlsberg og Peder Anker (alle 1819, bronsert gips, Bogstad Stiftelse) er preget av Karl Johan-tidens empirestil. De er summarisk grovt og djervt formet med en glatt overflatebehandling. I hele seks år kom M. til å arbeide under Thorvaldsens veiledning i det store atelieret ved Palazzo Barberini. Der spilte han en beskjeden rolle og synes bare å ha fungert som medhjelper for betrodde elever som Pietro Tenerani og Emil Wolff. Blant mange betydelige oppdrag var det bestillingen til Vor Frue Kirke, København (bl.a. Kristus og de tolv apostler, utarbeidet 1821–24) som fikk størst betydning for M. Den tause, innesluttede trønderen, som ved ankomsten var uten språkkunnskaper, må ha hatt det vanskelig den første tiden i Italia. Gjennom Thorvaldsen kom han imidlertid i kontakt med mange tyske og skandinaviske kunstnere, blant dem J.C. Dahl. I anbefalingsskrivelser fra 1823–24 skrev Thorvaldsen at M. "med megen og rosværdig Flid gjør særdeles gode Fremskridt paa Kunstens Bane. - Fire historiske Kompositioner til Basreliefs, deels færdige i Model, deels begyndte i Marmor, og flere Skizzer, - vidner om et særdeles Talent - ". Disse fire relieffene, Skattens mynt, Kongenes tilbedelse, Kristus lærer i tempelet og Kristus velsigner barna (Ulriksdal kirke, Sverige), var en bestilling M. hadde fått fra kronprins Oscar i 1822. Sammen med et marmorhode ble de stilt ut i Stockholm i 1826. Kvinnebyste med klassisistisk frisyre (Nasjonalgalleriet, Oslo), datert Roma 1824, er muligens identisk med det utstilte hodet. Det røper visse likhetstrekk med Thorvaldsens Hebe fra 1816. Fra Roma-årene kjennes ikke flere skulpturer enn den nevnte. Fordi så få av M.s ideer ble utført plastisk er det tegningene som klarest vitner om hans utvikling i denne perioden. Det er djervt utførte akter med svulmende anatomi, sterkere preget av senbarokkens og den tidlige klassisismens stilidealer enn av et direkte naturstudium. En mannsakt (Nasjonalgalleriet) er kopiert etter Canovas tegning Lottatore (Den kjempende) fra 1795. Det er videre utkast til relieffer og grupper samt skisser til statuer med klassiske og nytestamentlige motiver, oftest utført med tusjpenn. Spesielt i enkelte av studiene til figurrike relieffer som aldri ble utført, viste M. sin komposisjonelle evne. Skulpturene fra disse år røper sterke impulser fra Thorvaldsens kunst. I tegningene ytrer påvirkningen seg i valget av emner og i forkjærligheten for relieffet og den klare rytmiske oppbygging der figurene er sett i profil uten forkortinger. M.s tegnede studier har likevel en personlig karakter. De røper et annet og tyngre gemytt enn Thorvaldsens og er litt grovt utført med forkjærlighet for massevirkninger og det dramatisk uttrykksfulle.

M. følte en sterk forpliktelse til å yte vederlag for den betydelige økonomiske støtte han hadde mottatt fra sitt fedreland. Han var stilt i utsikt oppdrag ved slottsbygget i Christiania og sommeren eller høsten 1826 reiste han hjem. M. modellerte et utkast til alterdekorasjon i Slottskapellet, Kristus med korset (1827, gips, Nasjonalgalleriet). Slottsarkitekten, H.D.F. Linstow, ønsket å anvende skulpturen, men da bygningsarbeidet ble stanset våren 1827, mistet M. bestillingen og greide heller ikke å skaffe seg andre oppdrag. Da flere søknader om økonomisk støtte ble avslått, og det heller ikke kom noe ut av forsøket på å få opprettet en billedhuggerklasse ved Den kgl. Tegneskole med M. som lærer, reiste han høsten 1828 til Stockholm. M. måtte ta arbeide som steinhugger og hjelper hos J.N. Byström og E.G. Göthe. Senere fikk han eget atelier og stilte ut ved Kungliga Akademiens årlige utstilling 1831. Av kongefamilien fikk han i oppdrag å utføre marmorbyster av Karl Johan, kronprinsesse Josefine(Stockholm Slott), kronprins Oscar og Karl 13. (begge Trondheim katedralskoles festsal), fullført 1836–37. Under et opphold i Trondheim sommeren 1833 tilbød M. seg i brev til inspeksjonen for domkirken å utarbeide Kristus og de tolv apostler til høykoret. Karl Johan besluttet høsten 1834 å la ham utføre de tolv apostler i gips som gave fra kongen til Nidarosdomen. Til den planlagte statue av Kristus, tenkt som sentralfigur, foreligger flere tegninger og ifølge Sigvald Skavlan også to plastiske skisser. Statuen kom ikke til utførelse fordi Thorvaldsen skjenket domkirken en avstøpning av sin Kristus i Vor Frue Kirke, København. Sommeren 1836 hadde M. fullført seks av apostlene og i mars 1839 var samtlige statuer fullført. Karl Johan bestilte ytterligere seksten apostelstatuer i gips, tolv som senere ble plassert i Skeppsholmen kirke, Stockholm og fire som i 1843 fikk sin plass i Skokloster kirke. Kongehuset gav videre M. i oppdrag å utføre åtte apostler til den katolske kirke i Stockholm, St. Eugenia (revet 1968). En del av disse apostlene avviker betydelig fra de tilsvarende i Nidarosdomen. Statuene til Trondheim ble i lengre tid stilt ut i Stockholm før de ble avsendt. M. foretok selv oppstillingen i kirkens oktogon. De mange bevarte tegninger viser hvor opptatt han var av den skulpturale utsmykkingen av Nidarosdomen. Foruten apostel-studier er det skisser til dekorative arbeider som aldri kom til utførelse, bl.a. englefigurer og en gotisk prekestol med himling og skulpturutsmykking. Apostel-statuene er utformet i en tung dekorativ stil som skiller seg klart ut fra Thorvaldsens klassisisme. Figurene er tettere sluttet med bredere behandling av de fotside gevanter. Foruten ved attributter har han søkt å karakterisere den enkelte apostel gjennom ytre holdning. M. er mer opptatt av linjen enn av den tredimensjonale form. Hans statuer virker mest overbevisende når de ses rett forfra. Dette er i pakt med nyklassisismens idealer, forkjærligheten for relieffet og tendensen til abstraksjon. Apostlene har en tidløs karakter. Verdigheten, alvoret og fromheten er understreket. Selv om det er vanskelig å finne noen dypere psykologisk karakteristikk, legger M. i enkelte av sine apostler mer vekt på individuelle trekk enn Thorvaldsen. Det gjelder Peter, Thomas og især Andreas med det lutende oldingehodet. Statuen eier individuelt liv og storlaten monumentalitet og kan tåle en sammenligning med Thorvaldsens klassiske, filosofpregede Andreas. Den pompøse behandling av apostel-statuenes gevanter røper en tendens i retning av senbarokk massevirkning. Det kan skyldes impulser fra barokke statuer i Berninis ånd som M. kjente fra Roma. Tilknytningen til Bernini er mest påtagelig i et utkast til Andreas i Nidarosdomen, heftig beveget og med en dramatisk, nesten ekspressiv uttrykkskraft. De plastiske forstudiene i brent leire er gjennomgående mer spontant utført enn statuene, stillingsmotivene rikere variert.

I 1840 stilte M. ut en byste av professor P.H. Ling i Stockholm (marmor, Nationalmuseum Stockholm). Portrettet, som syns inspirert av romerske keiserbyster og samtidig røper elevforholdet til Thorvaldsen, er et av hans mest representative. I Stockholm hadde M. hatt fremgang og fått en rekke større bestillinger fra den svenske kongefamilie. I 1841 fikk han i oppdrag av Karl Johan å utføre monumentet over Herman Wedel Jarlsberg (reist 1845, sink, Bygdøy). De siste årene i Stockholm var M. plaget av sykdom og reiste, visstnok i 1842, hjem til Trøndelag. Høsten 1843 ble han trukket inn i altertavlestriden, opprinnelig en strid mellom Adolph Tidemand og Christiania Kunstforening. M. kom i brennpunktet for kunstinteressen og Den Constitutionelle presenterte rørende artikler om hans vanskelige livsforhold. I 1844 kom M. tilbake til Christiania. Han fikk i oppdrag å utføre en rekke arbeider til Det Kgl. Slott og hadde fra 1845 atelier i Slottets vaktbygning for å arbeide med skissen til relieff i frontgavlen. Etter uoverensstemmelse med Linstow ble denne plan oppgitt. M. fullførte to engler i gips til Slottskapellets alter (1844, skiftet ut 1874 med to senere forsvunne apostler i marmor av Olaf Glosimodt), og fire sirkelformede relieffer av evangelistene til kapellets nedre nisjer (1847, gips), i dag de eneste dekorative arbeider av M. på Det Kgl. Slott. Bysten av Thomas Angell (1845, marmor, Trondheim katedralskoles festsal) viser på samme måte som den mindre vellykkede byste av Ludvig Holberg (1846, marmor, Universitetsbiblioteket) en vilje til å arbeide seg ut av det klassiske formskjema for å kunne gi en mer virkelighetsnær og historisk korrekt karakteristikk. I slutten av 1830-årene hadde M. tatt opp nasjonalromantiske motiver i skisser av de norske konger fra Harald Hårfagre til kong Sverre. I 1846 fulgte en statuett av Odin og året etter St. Olavs fall på Stiklestad og andre skulpturer av Olav den Hellige. Bestillingen på fire statuetter i sink til Oscarshall av Harald Hårfagre, Olav Trygvasson, Olav den hellige og kong Sverre (alle utført 1849) skulle derfor ha passet M. godt. Men hans kunstneriske kraft var brutt. De genrepregede skulpturene gjør et matt inntrykk. Dette gjelder også hans siste arbeider, den over legemsstore Sittende Minerva med Nike på hånden som ble utført på bestilling til Nasjonalgalleriet (1852–55, gips), statuene av St. Olav og St. Sunniva til Den katolske kirke, Christiania (1855, gips) og byste av Peder Colbjørnsen, Halden (1857, bronse).

Så lenge M. oppholdt seg i etablerte kunstnermiljøer som Roma og Stockholm gjorde han gode ting. Men da han flyttet hjem for godt, sviktet evnene, enten dette skyldtes at han som kunstner ikke var selvstendig nok til å stå alene, eller en tidlig alderdomssvekkelse. M. var en foregangsmann, 1800-årenes første betydelige norske billedhugger. Hans apostler er det sterkeste og mest karakteristiske utslag av nyklassisismen i vår billedkunst.

Utdannelse

Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm under Eric Gustaf Göthe 1815–1819/20; elev av Bertel Thorvaldsen, Roma 1820–26; Steinhugger og hjelper hos Johan Niklas Byström og E.G. Göthe i Stockholm en tid fra høsten 1828.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Ettårig norsk statsstipend 1816, fornyet hvert år til og med 1819; Kungliga Akademiens store skulpturstipend 1820; understøttelse fra den norske statskasse 1820–25 (i alt 2200 Spd. i sedler og 300 Spd. i sølv); gave til dekning av reiseutgifter fra Karl Johan 1821; Opphold i Stockholm 1815–20; København 1820; Roma 1820–26; Christiania 1826–28; Stockholm 1828–42; Trondheim 1833, 1839–40, 1842–44; Christiania 1844–59.

Stillinger, medlemskap og verv

Innvalgt medlem Sveriges almänna Konstförening, Stockholm 1832; medlem Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm 1839 (med tittel Kungl. Hof- och Statybilledhoggare); Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim 1844; styremedlem Den kgl. Tegneskole 1844; medlem Det Norske Akademi 1844, Nasjonalgalleriets styre 1844–51.

Priser, premier og utmerkelser

3. pris Kungliga Akademien, Stockholm 1816, 2. pris 1817/18, 1. prismedalje 1820; R St. Olavs Orden 1855.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Portrettmedaljong til biskop Johan Nordahl Bruns epitafium (1818, jern), Bergen domkirke
  • Relieffene Skattens mynt, Kongenes tilbedelse, Kristus lærer i tempelet og Kristus velsigner barna (1822–25, marmor), Ulriksdal kirke, Sverige
  • Byster av Oscar 1. og Karl 13. (1836/37, marmor) [Karl Johan, gips er ifølge C.W. Schnitler utført av J.N. Byström], Trondheim katedralskole, festsalen, tilh. Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim
  • 5 apostel-statuetter (1834/35, brent leire, en statuett forsvunnet), Mariakapellet, Trondheim domkirke
  • Apostel-statuett (1834/35, brent leire) Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim bibliotek, Trondheim
  • 12 apostel-statuer (1834–39, gips) til Trondheim domkirke, lagret i Erkebispegården, Trondheim ødelagt ved brann 1983
  • 12 apostel-statuer (1839/42, gips), Skeppsholmen kirke, Stockholm
  • 6 apostel-statuer (1839/42, gips), Slottskyrkan, Stockholm (6 av 8 apostler var oppstilt i St. Eugeniakirken, Stockholm til 1968 deretter skjenket den svenske konge)
  • 4 apostel-statuer (1839/42, gips), Skokloster kirke, Sverige
  • Monument over grev Herman Wedel Jarlsberg (reist 1845, sink), Bygdøy, Oslo
  • To englefigurer til Slottskapellets alter, Oslo (1844, gips, fjernet 1874, forsvunnet)
  • Thomas Angell (1845, marmor), Trondheim katedralskole, festsalen, tilh. Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim (kopi utført av C.L. Jacobsen, 1895, marmor, Bispegt., Trondheim)
  • Byste av Ludvig Holberg (1846, marmor), Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Fire medaljonger av Evangelistene (1847, gips), Slottskapellet, Oslo
  • Statuetter av Harald Hårfagre, Olav Trygvasson, Olav den Hellige og kong Sverre (1849, sink), Oscarshall, Bygdøy, Oslo
  • St. Olav og St. Sunniva (1855, gips), Den katolske kirke, Oslo
  • Byste av Peder Colbjørnsen (1857, bronse), Halden
  • Nasjonalgalleriet, Oslo (12 skulpturer og ca. 600 tegninger)
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Oslo Bymuseum
  • Norsk Folkemuseum
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim (ca. 250 tegninger)
  • Nationalmuseum, Stockholm (3 skulpturer og en tegning)
  • Bogstad stiftelse, Norsk Folkemuseum (skulptur)
  • Det Kgl. Slott, Oslo (skulptur)
  • Stockholm Slott (byste av kronprinsesse Josefine)

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Arsenalhuset, Karl XII's Torg, Stockholm, 1839-1840
  • Hans Michelsens etterlatenskaper, Christiania, 1860
  • Christiania Kunstforening, 1886-03-0001-04-01
  • Minneutstilling, Trondheim Kunstforening, 1939
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1974

Kollektivutstillinger

  • Den første norske kunstutstilling, Calmeyers gård, Christiania, 1818
  • Jason med Medeas tillhjälp eröfrande det Gyllene Skinnet, Kungliga Akademiens konkurranse, Stockholm, 1820
  • Kungliga Akademiens årlige utstilling, 1826
  • Kungliga Akademiens årlige utstilling, 1831
  • Kungliga Akademiens årlige utstilling, 1840
  • Sveriges almänna Konstför., Stockholm, 1832
  • Sveriges almänna Konstför., Stockholm, 1833
  • Christiania Kunstforening, 1846-1848
  • Stockholm, 1848
  • Den nordiske kunstutstilling, Christiania, 1857
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Oslo-Kristiania, Byhistorisk utstilling, Akershus Slott, 1924
  • Skulptur i Trøndelag gjennom tidene, Trondheim Kunstforening, 1963

Portretter

  • Miniatyr på elfenben (1815/20, Norsk Folkemuseum)
  • Maleri utført av Gabriel Hofgaard Krohg gjengitt i Dagsposten 28.12.1939
  • Akvarell utført av Bernt Theodor Aas (Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim) gjengitt i J. Thiis: Norske malere og billedhuggere, Bergen 1905, bd. 3, s. 3
  • Litografi gjengitt i Hans Michelsen, tegninger og skulptur, katalog Nasjonalgalleriet, Oslo februar 1974, s. 2
  • Portrett gjengitt i Hans Michelsen, katalog minneutstilling Trondheim Kunstforening november 1939, s. 3
  • Maleri utført av Mathias Stoltenberg (1826/28, privat eie) gjengitt i Peder Balke og Mathias Stoltenberg, katalog Kunstnerforbundet, Oslo januar 1980, s. 27
  • Maleri (av M. i Trondheim domkirke med St. Olav på brystet) utført av Mathias Stoltenberg (1861, Hedmark museum, Domkirkeodden, Hamar)

Litteratur

  • Morgenbladet, 1819, (nr. 33, 38, 63, 88)
  • Den Constitutionelle, 1843, (nr. 310)
  • [Gertner, J. V.], i Den Constitutionelle, 1843, (nr. 312)
  • Den Constitutionelle, 1843, (nr. 335, 336, 337, 338, 347)
  • Morgenbladet, 1843, (nr. 351)
  • Welhaven, J. S., Til et plastisk Arbeide af Billedhugger Hans Michelsen, Den Constitutionelle, 20.12.1843, (nr. 354)
  • Welhaven, J. S., Samlede Skrifter, Christiania, 1867, bd. 2, s. 353–63, gjenopptrykt i
  • Morgenbladet, 02.01.1844, (nr. 2)
  • Morgenbladet, 25.02.1844, (nr. 56)
  • Morgenbladet, 15.06.1844, (nr. 167)
  • Kunstblatt, Tübingen, 1844, s. 21–22
  • Linstow, H.D.F., i Den Constitutionelle, 06.03.1846, (nr. 65)
  • Morgenbladet, 1847, (nr. 27)
  • Morgenbladet, 1849, (nr. 6)
  • Skilling-Magazin, Christiania, 1850, s. 298
  • Morgenbladet, 12.04.1852, (nr. 103)
  • Michelsens statuetter av de norske konger, Skilling-Magazin, Christiania, 1855, s. 145–46, 161–62, 185–86, 257–59 (ill.)
  • Billedhugger Michelsen [skisse av Tordenskiold], Skilling-Magazin, Christiania, 1855, s. 335
  • Morgenbladet, 22.06.1859, (nr. 169)
  • Morgenbladet, 26.06.1859, (nr. 173)
  • Hansen, P. Botten, i Illustreret Nyhedsbl., Christiania, 03.07.1859, (nr. 27), s. 117
  • Aftenbladet, 17.01.1860, (nr. 14)
  • Aftenbladet, 30.10.1860, (nr. 256)
  • Welhaven, J. S., Om en Altertavle til Vor Frelsers Kirke i Christiania, Samlede Skrifter, Christiania, 1867, bd. 2, s. 364–89
  • Fraa By og Bygd, Christiania, 1875, s. 8
  • Abrahams, N.C.L., Meddelelser af mit Liv, København, 1876, s. 273, Udgivne af Arthur Abrahams
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, Hans Liv og Værker, (Kristiania, 1878, bd. 1, s. 93–115
  • Morgenbladet, 19.03.1886
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgaleri, Dets Tilblivelse og Udvikling, (Kristiania, 1887, s. 9, 14, 23, 29, 30, 38
  • Europas Konstnärer, Stockholm, 1887, s. 369, utgitt av A. Alnfelt
  • Skavlan, S., De tolv Apostle, Michelsens Billedrække i Trondhjems Domkirke, Trondheim, 1895, (ill.)
  • Thiis, J., i Norge i det 19. århundre, (Kristiania, 1900, bd. 1, s. 419–20
  • Thiis, J., Norge 1814–1914, (Kristiania, 1914, bd. 1, s. 383–84, gjenopptrykt i
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, register
  • Müller, S., Nordens Billedkunst, København, 1905, s. 80–81
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1905, bd. 3, s. 3–6 (ill.)
  • Thommessen, R., August Cappelen og hans samtid, (Kristiania, 1906, s. 18
  • Schnitler, C. W., Slegten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 311–19 (10 ill.), [388], 459 (ill.), 481
  • Nidaros, 19.06.1914
  • Tidens Tegn, 14.05.1916
  • Krogvig, A., Fra den gamle Tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 112–15
  • Aubert, A., Maleren Johan Christian Dahl, (Kristiania, 1920, s. 94, 100, 104, 396
  • Dagsposten, 02.12.1922
  • Laurin, C. G., Nordisk konst. Från och med Thorvaldsen till och med von Rosen, Stockholm, 1923, bd. 2, register (ill.)
  • Tidens Tegn, 08.09.1923
  • Oslo-Kristiania, byhistorisk utstilling paa Akershus Slot, (Kristiania, 1924, s. 56 (ill.)
  • Nordensvan, G., Svensk konst och svenska konstnärer i nittonde århundradet, Stockholm, 1925, bd. 1, s. 334, 485
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Willoch, S., Skulpturens kår under norsk empire, Ansøkninger fra Hans Michelsen, Kunst og Kultur, 1927, s. 103–10 (ill.)
  • Bugge, A., Arkitekten stadskonduktør Chr. H. Grosch, Oslo, 1928, register
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1930, bd. 24, s. 531
  • Dagsposten, 01.02.1930
  • Nordensvan, G., Sveriges almänna Konstförening 1832–1932, Stockholm, 1932, register
  • Tidens Tegn, 29.07.1933
  • Nidaros, 01.08.1933
  • Hultmark, E., Kungl. Akademiens för de Fria Konsterna Utställningar 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 200, 548
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Gran, H., i Allers, Oslo, 1939, nr. 34, s. 194 ff
  • Dagsposten, 19.10.1939
  • Sundet, J., i Hans Michelsen, 11.1939, (ill.), katalog minneutstilling Trondheim Kunstforening
  • Reidar, B., i Adresseavisen, 09.12.1939
  • Alsvik, H., Johannes Flintoe, Oslo, 1940, s. 28–29, 34, 54
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bd. 9, s. 226–30
  • Durban, A., Norsk skulptur gjennom hundre år, Oslo, 1942, s. 16–19 (ill.)
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 200 (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 2, register (ill.)
  • Gran, H., Billedhuggeren Julius Middelthun og hans samtid, Oslo, 1946, register
  • Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, Oslo, 1947, s. 160
  • Nasjonalgalleriets katalog over skulptur og kunstindustri, Oslo, 1952, s. 133–36 (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 324, 325, 327–29
  • Christie, S. M., Våre gravminner under klassisismen, Fortidsminner, Oslo, 1954, nr. 38, s. 70
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, s. 14–15 (ill.)
  • Monumenter og prydskulptur i Oslo, Oslo, 1956, s. 31 (ill.), 48, Oslo kommunes kunstsamlinger, katalog nr. 12
  • Swensen, W., i Arbeider-Avisa, 31.12.1959, (ill.)
  • Bull, F., Nordisk kunstnerliv i Roma, Stockholm, 1960, register
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Svenskt Konstnärslexikon, Malmö, 1959-1961, bd. 4, s. 121
  • Skulptur i Trøndelag gjennom tidene, 03.1963, s. 25 (ill.), 29, 34–35, katalog Trondheim Kunstforening
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. `V`I, pl. 4, bak: s. `V`I`I
  • Fischer, G., Domkirken i Trondheim, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1965, bd. 2, s. 419
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 109, 226
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 242
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 52, 64
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 74, 125–30, 135, 154, 191
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register og s. 432 (ill.)
  • Lysaker, T., Domkirken i Trondheim, Fra katedral til sognekirke 1537–1869, Oslo, 1973, bd. 3, s. 257–67
  • Qvistgaard, H., Slottskyrkans apostlastatyer, Ett bidrag till kännedomen om Hans Michelsen och hans uppdrag för familjen Bernadotte, Konsthistorisk Tidskrift, Stockholm, 1973, s. 127__-;32 (ill.)
  • Qvistgaard, H., Skeppsholmkyrkans tolv apostlastatyer, S:T Jacobs kyrkoblad, Stockholm, 12.1973, s. 4–5 (ill.)
  • Thue, O., Hans Michelsen. Tegninger og skulptur, Oslo, 1974, (15 ill.), katalog Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 26.02.1974
  • Harr, K. E., i Dagbladet, 01.03.1974
  • Trøndelag, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, register (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 7, s. 395
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Hjelde, G., Oscarshall. Lystslottet på Bygdøy, Oslo, 1978, register (ill.)
  • Wennberg, Bo, French and Scandinavian Sculpture in the Nineteenth Century, Stockholm, 1978, s. 40–41 (ill.)
  • Norges kulturhistorie, Oslo, 1980, bd. 5, s. 234–35, 238–39
  • Børke, E., Minnesmerker i Halden og Fredriksten, Halden, 1981, s. 37 (ill.)
  • Thue, O., Skulptur 1814–1870 i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 126, 293, 295, 297, 298–309 (10 ill.), 337–39

Arkivalia

  • Riksarkivet, Oslo, H.M., stipendier 1815–1825
  • Riksarkivet, Oslo, Brev fra H.M. til Selskabet for Norges Vel dat. 17.2.1828 og hans søknader til Kongen april 1828 og 28.6.1828, Datosak 24.10.1828 og Henlagt sak J.nr. 736 1829
  • Slottskommisjonens arkiv, Riksarkivet, Oslo, Brev fra H. M. til Slottskommisjonen dat. 20.5. og 19.6.1846 m.m.
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, 28.02.1844, Brev fra H. M. til Johannes FlintoeBrevsaml. 15
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, 25.10.1847, brev fra H. M. til statsminister Frederik Duebrevsaml. 262
  • Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim bibliotek, Udat. brev fra H. M. til Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim' direksjon, J.nr. 45, 1844
  • Stiftsarkivet, Trondheim, 09.07.1833, Brev fra H. M. til Inspeksjonen for Trondheim Domkirke
  • Stiftsarkivet, Trondheim, 12.07.1833, Brev fra H. M. til Inspeksjonen for Trondheim Domkirke
  • Thorvaldsens Museum, København, 14.12.1827, Brev fra H. M. til Bertel Thorvaldsen
  • Thorvaldsens Museum, København, 26.08.1836, Brev fra H. M. til Bertel Thorvaldsen
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv