Liv og virksomhet

H. kom til Norge i 1682 som steinhugger sammen med fagfelle, senere generalkvartermesterløytnant Johan Jørgen Braun. De ble raskt knyttet til festningsarbeid og undertegnet 13.6.1682 kontrakt med fortifikasjonsetaten om steinhuggerarbeid ved Fredrikstad og Fredriksten festninger. Sammen drev de forpaktning av stein- og marmorbruddene på Kommerseøya ved Holmestrand. H. deltok ved det store befestningsarbeidet i 1680 og 90-årene og utførte hjørnesteiner, spesialhugde steiner og murerarbeid. Da han utførte "ziraten" over porten på Kongsvinger festning i 1686, var hans yrke fremdeles steinhugger. Snart etter ble H. engasjert av grev Wedel til arbeidsoppgaver i Jarlsberg grevskap. Fra nå av ser det ut til at han ble benyttet som ledende murmester og byggmester. I 1690 overtok han kongelig murmester Johan Olsens arbeider på Fredriksten og fra 24.3.1691 formelt også stillingen. Den hadde han til 1.7.1705. H. ble benyttet ved alle de sønnenfjellske festninger. Samtidig utførte han en rekke bygningsoppgaver i Jarlsberg, der han kjøpte og bosatte seg på gården Aker i Sem. I 1703 fikk H. ordre fra kommanderende general om straks å begi seg til Bergen for å bistå ved gjenoppbyggingen etter bybrannen året før. H.s oppgave var å assistere Johan Conrad Ernst i arbeidet med gjenreising av byens offentlige og private bygninger, og føre tilsyn med håndverkere, materialer, priser, forberedelser, oppmåling og inspeksjon av byggegrunn. Etter at Ernst reiste til Danmark, ledet H. arbeidene etter de godkjente planer. Som byens fremste entreprenør, ble han av magistraten i 1708 forsøkt beskikket til fast inspektør for de nyoppførte kirker, offentlige bygninger og byens ildsteder. Dette førte ikke fram, og H.s videre livsløp er uklart. Han skal ha reist til Helgeland etter langvarig strid med murerlauget. Enkelte forskere syns å tro at han var den Johan Martin som i 1716–18 ble lønnet som kongelig murmester. Imidlertid ble det i Bergen 10.10.1711 påviselig holdt skifte etter enkemann H.

Tross H.s omfattende befatning med norsk arkitektur, er få selvstendige oppgaver kjent. Hans håndverksbakgrunn gav ham en underordnet stilling i forhold til teoretisk skolerte overordnede. Ernst tvilte ikke på hans praktiske ferdigheter som byggmester, men stilte spørsmålstegn ved kunnskapene i geometri. Andre igjen kalte ham "den kunsterfarne mester H.M.H." Festningsarbeidene var alle utført etter ingeniørenes godkjente planer. I Jarlsberg grevskap, der han ble brukt til å reparere kirker, kan han ha stått friere. Sm.m. ingeniøroffiser Johan Hintsky arbeidet han i 1699 på den nye Jarlsberg hovedgård. Kjernen i det nåværende anlegg var et barokk-anlegg med fire fløyer og paviljonger med kupler i hjørnene. H. deltok også ved oppførelsen av Gyldenløves nye residens, "det store grunnmurede hus" i Larvik, påbegynt 1699 og avsluttet ufullført 1703. Det er tydelig at H. har hatt en allsidig og solid bakgrunn før han dukket opp i Bergen. En del av hans prosjekter her er bevart. Tegningen med forslag til nyutforming av domkirkens tårn viser en barokk kuppel og en klassisistisk omfatning av portalen. Et kongemonogram litt ute av målestokk røper begrensede tegneferdigheter. Av private oppgaver i Bergen kjenner vi bare Stiftsgården. H. var ledende byggmester her i 1705, med italienske murmestre under seg til å utføre de dekorative, klassisistiske bygningsdeler. Det er rimelig å tro at H. har prosjektert bygningen og foreslått utformingen. Bygningen er en-etasjes, symmetrisk, med midtark og valmtak. Hans tegning til Latinskolen viser to arker av samme type som Stiftsgården.

Familierelasjoner

Gift med

  • Christiania, 1685 med Cathrine Goudt (d. 1706)
  • Bergen, 1706 med Dorothea Todal (d. 1711)

Utdannelse

Fem års utdannelse i Basel som steinhugger og murmester.

Utførte arbeider

  • Festningsarbeider: Porten til Kongsvinger festning (1686)
  • Steinhuggerarbeid ved Fredrikstads befestninger (1680-årene)
  • Langmur og vestre hvelv på Kongen bastion (1690–92), murverk og pilarer ved øvre gesenkte batteri, baker- og bryggerhuset (1693–95), bastionen Prins Georg (1696–98), Overberget skanse, alle på Fredriksten festning, Halden
  • Tårnet på Sponviken skanse i Svalerødkilen utenfor Halden (1699)
  • Akershus sivile bygninger, reparasjoner (1692)
  • Arbeider i Stavern (1690, -94). Sivile arbeider: Larvik kirke, istandsetting (1692)
  • Istandsetting av en rekke kirker i Jarlsberg grevskap (1690-årene)
  • Jarlsberg hovedgård (1699) sm.m. ingeniøroffiser Johan Hintsky, (senere ombygd)
  • Gyldenløves nye residens i Larvik (1699–1703, ufullført og senere revet)
  • Ledet gjenoppbyggingen av domkirken, Korskirken og bispegården (fra 1703), alle i Bergen etter J. C. Ernsts planer
  • Stiftsgården, Bergen (1705)
  • Bergens latinskole (1705–06, senere påbygd en etasje). Antatte arbeider: Storgt. 30, Oslo, (1697) residens for general Hans Ernst von Tritschler

Litteratur

  • Weinwich, N. H., Dansk, Norsk, og Svensk, Kunstner-Lexicon, København, 1829, s. 85
  • Historisk Tidsskrift, (Kristiania, 1909, 4. rekke, bd. 5 s. 241
  • Ved Bendixen, B. E., Johan Conrad Ernsts beretning til kongen om Bergens gjenbygning efter branden 1702, Bergen, 1912, s. 5, Bergen Historiske Forenings skrifter
  • Weisener, A. M., Bergenstopografi, Stiftsgaarden-Børsen fra 1684, Bergen Historiske Forenings skrifter, Bergen, 1913, s. 130
  • Weisener, A. M., Stiftsgaarden, Bergen Historiske Forenings skrifter, Bergen, 1924, s. 85
  • Fett, H., Fredrikshalds lokale Bygningsstil, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1919, s. 46 (ill.)
  • Berg, Arno, Civil arkitektvirksomhet, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1927, s. 4
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1925, bd. 1, s. 308 (ill.)
  • Fra Urnes til Universitetet, Oslo, 1927, fig. 83
  • Berg, Arno, Bergens bispegaard, Bergen Historiske Forenings skrifter, Bergen, 1928, s. 53 (ill.)
  • Lexow, E., Bergen. Fortidsminder og kunstverker, Bergen, 1930, s. 84
  • Tank, R., Jarlsberg Hovedgård, Oslo, 1930, register s. 190 (ill.)
  • Berg, Arno, Bergens Domkirke, St. Hallvard, 1931, s. 256 (ill)
  • Berg, Arno, Mangelsgården, St. Hallvardallvard, 1945, s. 194 (ill.)
  • Swensen, W., Fra barokk-residens til kjøpmannshus, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1951, s. 66 (ill.)
  • Kavli, G., Norwegian Architecture, Oslo, 1958, s. 65 (ill.)
  • Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, register s. 330 (ill.)
  • Kavli, G., Trønderske Trepaléer, Oslo, 1975, s. 61 (ill.)
  • Berg, Arno, Eit bjelkelag fortel, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1980, s. 115, (Jarlsberg hovedgård)

Arkivalia

  • Widerberg, C. S., Den norske fortifikasjonsetat, manuskript Riksantikvarens bibliotek