W. var manuduktør ved det norske militære Institutt 1798-1800, dessinatør i Ingeniørkorpset i Danmark til 1803, da han fikk ansettelse som oppmåler på Island. Fra 1807-12 var han 3. trigonometriske oppmåler ved den forenede militære økonomiske oppmåling av Norge. I 1816 ble han major, 1825 oberstløytnant, 1833 oberst og sjef for ingeniørbrigaden og i 1837 generalmajor.
W. var stasjonert i Bergen fra 1812 til 1822, da han tiltrådte stillingen som byggeleder på marinestasjonen i Horten, hvor han var ansatt til 1832. Som sjef for ingeniørbrigaden har han deltatt i en rekke større både militære og sivile byggearbeider. I Bergen fikk W. en rekke tillitsverv og ble rådspurt av myndighetene ved forskjellige anledninger, f.eks. ved brosteinslegging. Han utførte Bergenskartet som er gjengitt i Sagen og Foss: Bergens Beskrivelse (1824). Etter en brann i 1813 stakk han ut grunnen til nytt våningshus for Wollert Konow på hans lyststed Natland. Bygningen som ble reist der har mange fellestrekk med tegningen til en prosjektert stiftamtmannsbolig i Bergen signert "W. 1820". Natland er det første bergenske lyststed med enetasjes rektangulær bygningskropp, forholdsvis lavt valmtak og søylebåren tempelgavl, symmetrisk plassert på langsiden mot hagen. Fra ca. 1820-40 ble det bygd en rekke lignende lyststeder rundt Bergen. Bygningsgruppen er tradisjonelt blitt tilskrevet O.P.R. Høegh, som imidlertid først tiltrådte stillingen som stadskonduktør i 1835. Som byggeleder for det nyopprettede Marine-etablissementet i Horten, var W. med Tønder som assistent, ansvarlig for husbygningsarbeidet, men det meste av utbyggingen skjedde først etter at W. hadde fratrådt sin stilling. Plassering og utforming av den første murbrakken, Brakke B, ble avgjørende for brakkene som senere ble reist her.