Liv og virksomhet

N. hadde opprinnelig håndverkerutdannelse som maler, men han ble kjent med Frants Bøe som gjorde ham interessert i stillebensmaleriet. Han søkte først til København, deretter til Hamburg og så til sist, i 1857, til Düsseldorf. Men farens død gjorde at han, muligens allerede samme år, måtte vende tilbake til Bergen. Her måtte han, for å forsørge moren, fortsette farens malerverksted. I de årene han prøvde å utdanne seg som kunstner, malte han stilleben, genre og portretter, særlig det siste. Som flere andre av tidens portrettmalere gikk han over til fotografiet, og etablerte seg som fotograf. I 1863 begynte han sammen med gravør Jahn Emanuel Meyer et fotoatelier i Dræggen i Bergen. I 1879 ble Meyer syk og N. drev det alene fram til ca. 1891. Sine tegne- og malerferdigheter brukte han for det meste i undervisningsøyemed etter at han bosatte seg i Bergen.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jonas Nicolaysen, malermester
  • Anne Marie Herlofsen

Gift med

  • Margrethe Marie Hofstad (1845 - 1874)
  • Anna Louise (f. 1837)

Utdannelse

I malerlære som ni-åring, mesterprøven 1847; til København 1853 for å begynne på kunstakademiet, som ble stengt kort tid etter pga. koleraepidemi; derfor til Hamburg, muligens for å søke utdannelse ved kunstakademiet samme sted; etter kort tid atter tilbake til Bergen; kunstakademiet Düsseldorf under Otto Mengelberg kort tid fra 1857.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1854; Studieopphold kort tid i København og Hamburg 1853; Düsseldorf 1857.

Stillinger, medlemskap og verv

Lærer Bergens offentlige tegneskole fra 1859; tegnelærer Bergens tekniske skole fra 1875 (som vikar for fotograf J. E. Meyer 1875–77), fast lærer fra 1877; Styremedlem Bergens Kunstforening 1890–1902.

Priser, premier og utmerkelser

Medalje som fotograf på utstilling i Stockholm 1866; Hamburg 1868; København 1872.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Bergen Billedgalleri (portretter av maleren Frants Bøe)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Jubileumsutstill., Bergens Kunstforening, 1888
  • Bergen i billedkunsten, Bergens Kunstforening, 1928
  • Bergen i billedkunsten, Bergens Kunstforening, 1928
  • Bergen i billedkunsten, Bergens Kunstforening, 1928

Separatutstillinger

  • Tegneskolens lokale, Bergen, 1856

Litteratur

  • Bergens Adresse-Contoirs Efterretninger, 1856, nr. 72
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening, 1838-1888
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening, Bergen, 1888, s. 112
  • Festskrift ved Bergens tekniske skoles 25-aars jubileum, Bergen, 1900, s. 19, 30, 41, 47
  • Festskrift ved Bergens tekniske skoles 25-aars jubileum, Bergen, 1814-1914
  • Festskrift ved Bergens tekniske skoles 25-aars jubileum, Bergen, 1915, bd. 2, s. 518, 525
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 455
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 176
  • Johannesen O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 154
  • Sollied, R., Eldre bergenske fotografer, Bergen, 1967, s. 97
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 230
  • Bonge, S., Eldre norske fotografer, Bergen, 1972, s. 296, 441, 483
  • Gjesdal, C. O. Gram, Med teknikken på timeplanen. Bergens tekniske skole 1875–1975, Bergen, 1975, s. 13, 42, 63, 67, 77
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 7, s. 714
  • Hordaland og Bergen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, s. 357

Arkivalia

  • Erlandsen, R., Frå kunstnar til handverkar. Fotografene i Bergen 1843–65, Universitetet i Bergen, 1972, hovedoppgaveill