Liv og virksomhet

H. viste tidlig interesse for tegning og maling, men denne interessen vant liten forståelse i bygdemiljøet. I Hans Holmens Kunstsamling, Hedrum, er det bevart et stort materiale av aktmalerier. Disse bærer preg av at H. har bestrebet seg på å tilegne seg det syn på maleriet han møtte ved de forskjellige skolene, uten å forsøke og bidra med noe eget og originalt. I Tømmerfløtere (1907, Hans Holmens Kunstsamling) har H. arbeidet sammen figurene i en dramatisk komposisjon og forenklet natur og figurelementene. Koloritten er dominert av brunt og grønt. I dette og flere landskaper fra hjemtraktene merker man at vennen Nikolai Astrup har hatt betydning for H.s fargesyn og forenkling av formene. Ved siden av Nikolai Astrup var det Henrik Lund, Simon Thorbjørnsen og Harald Sohlberg som stod H. nær i de årene han arbeidet i Kristiania og København. Etter Paris-oppholdet i 1911 ble H.s koloritt lysere og formen mer impresjonistisk. Under sitt opphold i London fikk H. flere portrettoppdrag og malte altertavlen til den norske sjømannskirken i North Shields. Etter hjemkomsten fra London bosatte H. seg på farsgården i Hedrum. Han studerte folkelivet i hjembygda og laget illustrasjoner til tre bygdebøker av Lorens Berg. Arbeidene fra Italia-oppholdet i 1921 viser en spontan malerglede. Samme år flyttet han til Sandefjord. Han malte vesentlig hageinteriører, utsiktsbilder over Sandefjord og badebilder. I badebildene brukte han sterke kontraster mellom blått hav og solgule kropper og gav kroppene en skulptural utforming. Formatene var ofte store. H. nyttet i stor grad palettkniv og påførte malingen i tykke skikt.

H.s interesse for skulptur ble vakt i København ved møtet med Kai Nilsens granittskulpturer, og fra 1920-årene inntok arbeidet med skulptur stor plass i hans produksjon. Under oppholdet i London ble H. fengslet av assyrisk og egyptisk skulptur. Hans første skulptur, et portrettrelieff av foreldrene fra 1916, er utført i norsk hardstein. Han arbeidet direkte i steinen med selvlagde redskaper. Hensikten var å skape en røff overflate og kantet form. I monumentet over los Anders J. Jacobsen, kalt Ulabrand (1931, Ula), har H. funnet en særpreget løsning på problemet med å integrere sokkel og figur. Med en pyramideform som utgangspunkt er monumentet bygd opp av grovhugde kvaderstein. Linjene i sokkelen er ført over i figuren som er skilt fra sokkelen av en abstrakt båtform. Ulabrands hode er gjengitt i en forenklet realisme. I statuen av Myllarguten (1940, Nordagutu) sitter spillemannen over skrevs på en kampestein, plassert på en sokkel satt sammen av store grovhugde relieffer. På relieffene skildres sagnet om Margit Jukse som krones til bergkongens brud. Blant H.s portrettfremstillinger må fremheves bysten av Harald Sohlberg (1924, Røros) og en statue av Lorens Berg (1954, Gallisvannet i Kodal).

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anne Marie Svartsrød (1835 - 1916)
  • Iver Holmen, gårdbruker (1839 - 1915)

Gift med

  • 1921 med Magna Fjære

Utdannelse

Elev av Knud Bergslien 1900; Harriet Backers malerskole 1901; Kristian Zahrtmann, København november-mars 1902 og februar-april 1903; Académie Colarossi, Paris 1911.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reiser til København 1901–03; Paris, London 1911; Roma, Firenze 1921.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Veggdekorasjoner Kaffistova, Sandefjord (ca. 1915, nå i privat eie). Der annet ikke er anført er arbeidene usignerte og udaterte, og materialet norsk hardstein: Landstadmonumentet, Sandefjord (1928)
  • Ulabrand-monument, Ula (1931)
  • Myllarguten, Nordagutu stasjon (1940)
  • Monument over falne i Hedrum, Bommestad ved Larvik (1950)
  • Monument over falne i Stokke, Stokke kirke
  • Bjørnunge, Sandefjord lekepark
  • Minnesmerke over sjømenn, Ekeberg gravlund, Sandefjord (smijern)
  • Lorens Berg, Gallisvannet i Kodal (1954)
  • Harald Sohlberg, Røros (signert 1924)
  • Statuer på kirkegårder: Dødens slør, for frk. Brårud, Vestre Gravlund, Oslo
  • Kvinne i bønn, Horten
  • Tillit, for Henrik Covenius Melsom, Nøtterøy
  • To statuer, for A.C. Olsen, Sandefjord gamle kirkegård
  • Frigjørelse, for familien Bjønnes
  • Piker knytter lenke, for Solveig Tenden, Ekeberg gravlund, Sandefjord
  • Mor og datter, for familien A.F. Klaveness
  • Et barn fant en perle, for A.F. Klaveness
  • Livets spill, for Th. Klaveness
  • I ditt lys, for Lars Christensen
  • Hyrden, for Gustav B. Bull
  • Vær tru, for Fredrik Enge, Sandar kirkegård
  • Gravplater med portrettrelieffer: A. Bjørndal, H. Heia, Familien Bjørndalen, Kodal
  • Halvorson Vindal, Frantzen, Bolt, Sandar
  • S. Hanche Olsen, Horten (1935)
  • Thurmann-Nielsen, Borre
  • I. og A.M. Holmen (1916), I. Hogsnes, Th. Larsen, Hedrum
  • Chr. Gallis, Andebu
  • Familien Solum, Stokke
  • Brun, Sem
  • F.P. Schulze, Gamle Aker, Oslo
  • H. Bjelke, Vestre Aker, Oslo
  • Høegh, Vestre Gravlund, Oslo
  • O. Mossin, Vestre Gravlund, urnelunden, Oslo
  • Strand, Sigdal
  • Hagtvedt, Trondenes
  • Hansteen Arnestad, Porsgrunn
  • Haugen, Hvarnes
  • Dr. Wåler, Hamar
  • Pastor Steen, Sauherad
  • C.A. Larsen, sogneprest Gimsø, B. Hasle, L. Jacobsen, Th. Mathisen, Sandefjord gamle kirkegård
  • Inga og Jacob Næss, A. og K.J. Stensby, Ekeberg gravlund, Sandefjord
  • A. Lange, familien Andersen, Ranby, L. Christensen, Sandar
  • Valum Dahl, Haug gravlund i Eiker
  • Vestfold fylkesmuseum Tønsberg (2 malerier)
  • Sandefjord bymuseum (2 malerier)
  • Hans Holmens Kunstsamling, Hedrum kommunehus, Larvik
  • Sandefjord Kunstforening

Illustrasjonsarbeider

  • L. Berg: Hedrum, Kristiania 1913
  • L. Berg: Tjølling, Kristiania 1915
  • L. Berg: Sandherred, Kristiania 1918
  • H. Klaveness: Etterladte digte. Oslo [1927]
  • A. Allum: Hedrum, Larvik 1956

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1902
  • Høstutstillingen, Oslo, 1904-1907
  • Vestfold fylkesutstilling, Tønsberg, 1925

Separatutstillinger

  • Sandefjord Kunstforening, 1943
  • Sandefjord Kunstforening, 1449
  • Sandefjord Kunstforening, 1958
  • Sandefjord Kunstforening, 1979
  • Stokke kommunelokale, 1949
  • Vestfold fylkesmuseum, Tønsberg, 1962

Litteratur

  • Vestfold Arbeiderbladet, 18.05.1918, (ill.)
  • Tønsbergs Blad, 01.08.1926
  • Kunst og Kultur, 1936, s. 128
  • Lind, O., i Sandefjords Presse, 13.09.0001
  • Lind, O., i Sandefjords Presse, 18.09.1943
  • Vestfold Arbeiderbladet, 30.03.1946
  • Tønsbergs Blad, 20.09.1947, (ill.)
  • Sandefjords Blad, 28.05.1949
  • Vestfold Arbeiderbladet, 01.10.1949, (ill.)
  • Sandefjords Blad, 08.10.1949, (ill.)
  • Melhus, A. C., Sundseth, A. B., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 75
  • Lind, O., i Verdens Gang, 08.01.1953
  • Østlandsp., 08.01.1953, (ill.)
  • Vestfold Arbeiderbladet, 16.06.1954, (ill.)
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, s. 38
  • Nybrott, 31.08.1957, (ill.)
  • Teledølen, 07.01.1958
  • Østlandsbl., 08.01.1958
  • Sandefjords Blad, 24.04.1958, (ill.)
  • Vestfold Arbeiderbladet, 28.04.1958, (ill.)
  • Aftenposten, 18.08.1958
  • Lind, O., i Sandefjords Blad, 22.08.1958
  • Sandefjords Blad, 22.06.0001
  • Sandefjords Blad, 28.06.1962
  • Larvik Morgenavis, 30.06.1962, (ill.)
  • Tønsbergs Blad, 30.06.1962
  • Tønsbergs Blad, 10.12.1962, (ill.)
  • Østlandsp., 17.11.1962, (ill.)
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, s. 96, 260 (ill.), 336
  • Asbjørnrød, L., Krohn Holm, J. W., Hans Holmen 1878–1958. Litt om hans kunst og miljø, (Larvik), 1969, (ill.)
  • Krohn Holm, J. W., Hans Holmen som kunstner, Heidarheim, Larvik, 1969, s. 6-8 (ill.)
  • Sandberg, H., i katalog Sandefjord Kunstforening, 1979, (ill.)
  • Krohn Holm, J. W., i Vestfold Arbeiderbladet, 22.02.1979, (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s. 747 (ill.)
  • Lichtenberg, H. H. De, Zahrtmanns skole, København, 1979, s. 228
  • Vestfold, Bygd og by i Norge, Oslo, 1980, (register)

Arkivalia

  • Sørensen, G., Zahrtmanns malerskole 1885–1908, Universitetet i Oslo, 1976, s. 59-61, 179, Manuskripter av H., Hans Holmens Kunstsamlingmagistergradsavhandling
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv