K. var ansatt som assistent ved arkitekt Johan Henrik Nebelongs kontor i Christiania fra 1842 - 45. På Nebelongs anbefaling reiste K. i 1845 til Bergen for å lede oppførelsen av Lungegårds hospitalet etter hans tegninger. Byggearbeidet varte i fire år. Fra 1848 - 49 var han konstituert stadskonduktør i Bergen. Fra 1851 var han også lærer i konstruksjonstegning, senere førstelærer ved den nyopprettede offentlige tegneskole i Bergen. I 1853 fikk han borgerbrev som byggmester. Fire år senere sa han opp dette borgerskap og flyttet til Christiania hvor han i 1858 fikk nytt borgerbrev som byggmester. Samme år ble han ansatt som bygningsinspektør for østre distrikt i Christiania og i 1865 også for vestre distrikt.
I Bergen fikk K. flere store byggeoppgaver i begynnelsen av 1850-årene, men etter hvert ble arbeidsforholdene meget vanskelige. I 1854 anla murmesterlauget sak mot ham for å ha gjort inngrep i deres rettigheter. K. hadde latt egne folk utføre ildstedene i arbeiderboliger på Stølen. Lauget hevdet at han som byggmester bare skulle levere utkast og tegninger, gi omkostningsoverslag og føre tilsyn med byggearbeidet, mens laugsarbeid skulle utføres av laugets medlemmer. Saken gikk like til Høyesterett, men K. ble frifunnet. Selv om laugsvesenet ikke klarte å få has på ham gjennom rettsapparatet, lyktes det likevel. Bygningene han hadde oppført ble offentlig kritisert. Det samme ble han som lærer. Etter tre år gav K. opp kampen om å hevde sine rettigheter og forlot Bergen. Det mest betydningsfulle arbeidet hans i Bergen er Pleiestiftelsen for spedalske, Kalfarvn. 31. Det er et H-formet anlegg med to frittliggende bolighus mellom fløyene mot Kalfarveien, og på motstående side en bygning med to små paviljonger mot haven. Over hovedbygningens midtpunkt er et kvadratisk tårn vridd 45 grader på møneretningen. Anlegget har hvitmalt bordkledning med stående panel i gavlfeltene, mens veggene, bortsett fra enkelte felt under vinduene, har supanel. Bygningenes dekorative utsmykning er hovedsakelig begrenset til gavlfeltene mellom vindskiene på de utkragede takene. Disse feltene er rikt dekorerte med løvsagarbeider. Anlegget sett som helhet, er klassisistisk mens detaljeringen er i sveitserstil. Tanks skole, Kong Oscars gt. og Bergens Sparebank, Sparebankgt. er begge påvirket av tysk romantisk klassisisme, men i skolebygget kan også spores innflytelse fra middelalderarkitektur. Hetland kirke i Stavanger skiller seg fra de samtidige kirker i Rogaland ved en utstrakt bruk av snekkerdetaljer i sveitserstil og nygotikk og dessuten ved at de konstruktive ledd er fremhevet i interiøret. Bygningene han oppførte i Christiania i 1860 - 70-årene er senklassisistiske med trekk fra nyrenessanse, f.eks. Universitetsgt. 16 - 24.