Liv og virksomhet

Det var med understøttelse fra jernverkseier Jacob Aall at H. i 1841 kunne reise til Christiania og begynne på Den kgl. Tegneskole. På skolen gjorde han seg bemerket som en usedvanlig flittig og dyktig elev. Johannes Flintoe ble interessert i den unge sørlendingen som gav ham et påskudd til å begynne undervisning i modellering. H. ble Flintoes assistent, og i 1844 kjøpte tegneskolen flere av hans modellerte ornamenter. H. viste også evner i retning av fri kunst. Flere elevarbeider ble i 1843 sendt til København, der professor Gustav Friedrich Hetsch ved kunstakademiet gav en oppmuntrende uttalelse. I de følgende år, mens H. ennå var elev ved tegneskolen, utførte han flere av sine kjente skulpturer, i 1845 en humørfylt, forbløffende realistisk statuett av P.Chr. Asbjørnsen (gips, Oslo Bymuseum) og samme år en noe pregløs byste av Henrik Wergeland, modellert ved dikterens dødsleie (gips i Riksarkivet, støpt i jern 1847 og reist på Vår Frelsers Gravlund, Oslo). Han utførte også byster av Adolph Tidemand (utstilt i Christiania Kunstforening 1845), J.S. Welhaven (antagelig 1845), A.M. Schweigaard (antagelig 1845), Hans Gude og generalinne S.C.T.A. Wergeland, f. Sem (1846). Etter å ha blitt tildelt Statens reisestip. reiste H. i 1846 til København og begynte på det danske kunstakademi. Han fikk H.W. Bissen til hovedlærer, arbeidet samtidig i hans atelier og levde i muntert samvær med yngre danske kunstnere. På akademiet sluttet han også vennskap med Julius Middelthun og Christopher Borch og mottok som dem, sterke inntrykk fra dansk gullalderkunst, spesielt fra Thorvaldsen og Bissen. Sammen med Middelthun og Borch representerte H. første fase i den seiglivede norske senklassisisme slik den utviklet seg med København og Roma som de dominerende sentra.

I København-tiden utførte H. flere byster, bl.a. av Christopher Hansteen (1847, bronsert gipsherme, Universitetets Observatorium, København) og lensgreve Wulff H.B. Scheel-Plessen (1850, gips, Frederiksborg Slot, Hillerød). Av andre arbeider kan nevnes Statuett av Achilles (1847), Gutt leker med stener (1847–48, gips, gave fra H. til Nasjonalgalleriet, Oslo, senere forsvunnet) og Studie av en jeger (utstilt i Charlottenborgutstillingen 1849).

H. oppholdt seg i Stockholm 1850–51 og utførte på bestilling av den svenske konge og kronprins byster av Oscar I og Karl XV (begge marmor, Stockholm Slott), dronning Josephine og prins Gustaf (begge gips, Nationalmuseum, Stockholm). Bestillingen gjorde det mulig for H. å reise til Roma der han ankom høsten 1851, noen måneder etter Middelthun. Det skandinaviske miljøet var fremdeles rikt. H. kom i personlig kontakt med en rekke betydelige svenske og danske billedhuggere, blant dem Johan Peter Molin. Av økonomiske grunner måtte han arbeide som steinhugger for Molin vinteren 1852–53. H. søkte forgjeves å få fornyet sitt statsstip. både i 1848 og i 1855, da Italias mest berømte billedhugger, Thorvaldsen-eleven Pietro Tenerani (foruten J.A. Jerichau og K.G. Quarnström) skrev en anbefaling for ham. Alt var imidlertid forgjeves. H. syns å ha lidd av underernæring og ble syk i 1856. H.s brev til P.F. Stensballe, skrevet i Roma fra oktober 1857 til slutten av mars 1858 viser at hans økonomiske situasjon ble mer og mer katastrofal, samtidig som sykdommen tiltok. Ut på våren lyktes det ham likevel å komme hjem til Norge, der han fikk fast ansettelse ved Den kgl. Tegneskole. Få måneder senere, i slutten av desember 1858, døde han.

I Roma ble de klassiske trekk i H.s kunst mer fremtredende. Han kopierte antikke skulpturer: Den Capitolinske Amor og Psyche til kongen av Würtemberg, videre kopier av Cicero, Ceres og den unge Augustus fra Kapitolinske Museum. H.s betydeligste verk, den over legemsstore sittende Homeros (gips, Nasjonalgalleriet), ble fullført i 1855. Dette myndig utførte arbeid med de tunge, sikkert avveide volumer røper et inngående kjennskap til antikkens kunst. Klassiske figurer i full størrelse er sjeldne i norsk skulptur. Homeros er, ifølge Bo Wennberg, en av de mest uttrykksfulle av disse. Statuen gav visse løfter som ikke ble innfridd på grunn av kunstnerens tidlige død. I løpet av de nesten syv årene i Roma utførte H. videre en rekke typisk senklassisistiske, romantisk pregede, litt søtladne genreskildringer av barn: Gutten med kjepphesten (1853, marmor, kjøpt av Christiania Kunstforening 1854, senere utført marmoreks. i Nasjonalgalleriet), Badende gutt (kjøpt av Christiania Kunstforening 1856) og Gutt med sprøyte (utstilt i Christiania Kunstforening 1858). Han modellerte også en statuett av den danske landskapsmaler Frederik Kraft (senest 1853), statuen En frukthandlerske (også kalt Fruktpike, utloddet Trondheim Kunstforening 1858), Adam og Eva (statuer i gips, tilhørte kjøpmann Simonsens samling, Kristiania) og En faun.

.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ingeborg Hansdatter
  • Hans Hansen, modellsnekker

Utdannelse

I lære som treskjærer ved Nes jernverk fra 1839; Den kgl. Tegneskole under Johannes Flintoe 1841–46; kunstakademiet i København under H.W. Bissen 1846-50, arbeidet samtidig i Bissens atelier; steinhugger i Johan Peter Molins atelier i Roma vinteren 1852–53.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestip. 1846; Opphold i København 1846–50, Stockholm 1850–51, Roma høsten 1851-våren 1858.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Byste av Henrik Wergeland, Vår Frelsers Gravlund, Oslo (1845/47, jern)
  • Byste av Christopher Hansteen, Universitetets Observatorium, København (1847, bronsert gipsherme)
  • Byster av Oscar 1. og Karl 15., Stockholm Slott (begge 1850–51, marmor)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Norsk Folkemuseum
  • Oslo Bymuseum
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Gripsholm Slott, Mariefred, Sverige (Elias Lagerholm, byste, 1850, gips)
  • Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg Slot, Hillerød, Danmark

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Christiania Kunstforening, 1845-1846
  • Christiania Kunstforening, 1854
  • Christiania Kunstforening, 1856
  • Christiania Kunstforening, 1857
  • Christiania Kunstforening, 1858
  • Charlottenborgutstillingen, 1847
  • Charlottenborgutstillingen, 1849
  • Skulpturutst., København, 1849
  • Den nordiske kunstutst., 1857
  • Verdensutst. Wien, 1873

Litteratur

  • Morgenbladet, 14.05.1845
  • Morgenbladet, 1858, (nr. 305)
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, (Kristiania, 1878, bd. 1, s. 34, 183
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, (Kristiania, 1887, s. 29, 33, 34, 55
  • Weilbach, P., Nyt Dansk Kunstnerlexikon, København, 1897, bd. 2, s. 597
  • Thiis, J., i Norge i det nittende Aarhundrede, [Kristiania], 1900, bd. 1, s. 421
  • Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1901, bd. 3, s. 67
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1905, bd. 3, s. 8
  • Moe, J., Fra det nationale gjennembruds tid, (Kristiania, 1915, s. 59, 276
  • Moe, W., Halfdan Kjerulf, Av hans etterlatte papirer 1831-47, (Kristiania, 1917, s. 131, 208
  • Aftenposten, 09.12.1917
  • Aftenposten, 10.12.1917
  • Aftenposten, 28.12.1917
  • Edda, (Kristiania, 1918, bd. 9, s. 98-99
  • Samtiden, (Kristiania, 1919, s. 40
  • Schnitler, C. W., Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B, Leipzig, 1923, bd. 16, s. 5, i
  • Hans og Betsy Gudes brevveksling, [Kristiania], 1924, s.18
  • Stemann, H., F. Meldahl og hans Venner, København, 1926, bd. 1 (1827–54) s. 36, 50, 108–09, 139–40, 157, 164–65, 182–83, 189, 241, bd. 2 (1854–58) register
  • Nygård Nilssen, A., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 286, 296, 299
  • Nygård Nilssen, A., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1931, bd. 5, s. 383-84
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register (ill.)
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1937, register
  • Gran, H., En billedhugger-skjebne, Hans Hansen som laget den første portrettbyste av Henrik Wergeland, Dagbladet, 01.03.1941, (ill.)
  • Gran, H., Durban, A., Welhaven på klassisk grunn, Oslo, 1942, s. 10, register
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 2, register
  • Billedhuggeren fra Holt som laget Wergelands byste. Et hundreårsminne, Fritt Folk, 07.05.1945
  • Gran, H., Julius Middelthun, Oslo, 1946, register
  • Weilbach, København, 1947, bd. 1, s. 455-56
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 329 (ill.)
  • Flønes, O., Grimelund, J. J, Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 51
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • Bul, F., : Nordisk kunstnerliv i Rom, Oslo, 1960, s. 124-25
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, s. 110
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Kunst og Kultur, register 1910-67, Oslo, 1971, s. 204
  • Parmann, Ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 130, 154, 194–95
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 5, s. 394
  • Wennberg, Bo, French and Scandinavian Sculpture in the Nineteenth Century. A Study of Trends and Innovations, Uppsala, 1978, s. 48
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s. 485
  • Norges kulturhistorie, Oslo, 1980, bd. 5, s. 252
  • Thue, O., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 320, 321 (ill.)

Arkivalia

  • Søknader fra H. om statsstip. 1845, -48 og -55, Oslo, Riksarkivet, (fotostater i Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv)
  • Brev fra H. til Christian Tønsberg (1) og P. F. Stensballe (6) i UBO