Hans Haakø

H. gikk i lære hos et par malermestere i Tromsø og var 16 år første gang han drog til København. Fra tidlig i 1920-årene bosatte han seg i København, men tilbrakte nesten hver sommer i sitt hus på Håkøya. Ved siden av oljemalerier, malte H. i 1930-årene akvareller og, i 1960-årene, pasteller. Motivene er mest landskap, men i 20- og 30-årene laget han også portretter, stilleben og bymotiver. H.s landskapsbilder er gjerne storslåtte. De fleste er fra Tromsøtraktene, men også fra Frankrike og Bornholm. H.s malermåte er ekspressiv, med vekt på fargen og forenklede naturformer. Både norske og danske anmeldere fremhevet tidlig H.s likhet med Ludvig Karsten. Særlig i akvarellene oppnådde han ofte en virkningsfull koloritt, malt spontant og heftig som hos Karsten. I flere oljemalerier fra 1960-årene finner man den samme klare og raffinerte fargebruk som i de tidlige akvareller. Landskapskomposisjonene er gjerne bygd over et fast skjema, med markert for- og bakgrunn og en avdempet, roligere mellomgrunn. Vertikale billedelementer binder de tre planene sammen. På tross av de årlige opphold i Tromsø, har H. satt få spor etter seg i nord-norsk kunst. Hans arbeider er stort sett i privat eie i Skandinavia og Frankrike.