L. ble opptatt som kammerjunker ved Christian Frederiks hoff i 1814. Han var ansatt som regimentskvartermester og auditør ved Akershusiske ridende Jægerkorps 1815 - 18 og som brigadeauditør i Kavaleriet og garnisonsauditør i Christiania fra 1818 til han tok avskjed i 1820. L. gav friundervisning i gipsklassen ved Den kgl. Tegneskole fra 1819, og i 1822 ble han lønnet lærer i bygningsklassen samme sted inntil han tok avskjed i 1840. L. ble ansatt som arkitekt for Det Kgl. Slott i Christiania i 1823 og med tittelen slottsbygningsintendant ledet han byggarbeidene til det stod ferdig i 1848.
L. er først og fremst kjent for Det Kgl. Slott, Oslo, og det har vært spekulert mye på hvordan han kunne få dette oppdraget uten en formell arkitektutdannelse. I denne forbindelse har det hittil vært ukjent at han allerede i 1821 arbeidet aktivt for å kvalifisere seg for dette arbeidet og at han lenge hadde arbeidet med en lærebok i bygningskunst som riktignok aldri ble utgitt. Denne læreboken avspeiler L.s sterke tro på kunsten og særlig arkitekturen som oppdragende faktor. Pedagogiske siktemål går igjen i en vesentlig del av hans virksomhet, ikke minst ved hans arbeid som lærer ved Den kgl. Tegneskole. Han var dessuten en av de fire initiativtakerne til skolens opprettelse i 1818 og var trolig den største drivkraften i skolens første 15 - 20 år. Etter Grue kirkes brann i 1822 sendte L. uoppfordret til Kirkedepartementet "et Udkast til en bedre bygningsmaade for Kirkerne paa landet". Etter dette ble Tegneskolens direksjon stadig forelagt kirketegninger og planer for andre offentlige bygg til vurdering, og det var vanligvis L. som tok seg av dette. I mange tilfeller leverte han nye tegninger, og med grunnlag i disse erfaringer og fortsatte studier forelå hans mønstertegninger for kirker klare til utsendelse i 1831. Han medvirket også til Kirkedepartementets mønstertegninger til prestegårder, og på eget initiativ utgav han skrifter om arkitektur samtidig som han var en flittig skribent i dagspressen om forskjellige kunstneriske emner. Her røpet han ofte stor mottagelighet for nye strømninger, og ønsket om å spre dem blant et større publikum var alltid til stede, formidlet gjennom en god skriftlig formuleringsevne. Hans vide interessefelt kan illustreres ved at han allerede i 1819 var i gang med en beskrivelse av Nidaros domkirke som imidlertid aldri ble fullført. Også byggingen av Det Kgl. Slott medførte pedagogiske oppgaver i tillegg til at store administrative problemer skulle løses. Det var det foreløpig største byggearbeid i Norge i moderne tid, og mye arbeid ble nedlagt for å skaffe håndverkere fra utlandet til å mestre oppgaven og til å sørge for opplæring av nye. På Slottets tegnekontor hadde L. etter hvert både Ole Peter Riis Høegh, Chr. H. Grosch, Heinrich Ernst Schirmer og Johan Henrik Nebelong som assistenter. Schirmer skal også ha levert mer selvstendige bidrag til interiørene. Da L. tok avskjed fra Tegneskolen i 1840, skyldtes dette at forholdet til kollegene, spesielt til Grosch, ble meget dårlig. L. stilte seg etter hvert tvilende til Groschs dyktighet som arkitekt og kunne vanskelig tåle at han fikk så mange oppdrag og verv.
L.s virsomhet som maler er nå nærmest ukjent. Bl.a. malte han prospekter til et såkalt Cosmorama som han reiste rundt med omkring 1830 mens slottsbyggingen stod stille.
L. utarbeidet de første utkastene til Det Kgl. Slott i samråd med kong Carl Johan i Stockholm i 1823. Byggearbeidene ble påbegynt i 1825 etter en bearbeidet plan som viste et anlegg med H-formet grunnplan. Det var i to etasjer og hadde et høyere midtparti med søylebåret gavl mot byen. I 1827 nektet Stortinget å bevilge mer til arbeidene og byggingen stod stille til 1833. Da ble den gjenopptatt etter en redusert plan hvor de to utstikkende fløyene mot byen var sløyfet og hovedfløyen i stedet hadde fått tre etasjer. Denne endringen av planene ble gjort av økonomiske grunner og var et stort tap for det endelige resultat. L. beklaget det senere sterkt. Stilmessig er planene for begge disse eksteriørene klassisistiske, mens det første i meget stor grad har barokk-klassisistiske detaljer hentet fra Stockholm Slott oppført av Nicodemus Tessin fra 1690. I planen fra 1833 og i det endelige resultat fra 1848 ble bruken av de barokk-klassisistiske detaljene noe redusert til fordel for en større likhet med C. F. Hansens Christiansborg Slot i København. Ved utarbeidelsen av interiørplanene fikk L. sterke impulser under sin studiereise i Tyskland i 1836 - 37, særlig fra C. F. Schinkel i Berlin og hans romantiske senklassisisme.
En blanding av impulser fra Sverige og fra C. F. Hansen i København går også igjen i L.s mønstertegninger for kirker fra 1828 - 31. Siden nærmere 80 kirker i større eller mindre grad er oppført på grunnlag av denne samlingen, bør den regnes blant L.s hovedverker. I tegningene var det tatt hensyn til landallmuens dårlige økonomi og til at tegningene vanligvis skulle benyttes av uskolerte håndverkere, noe de utførte kirkene vanligvis også bærer preg av. Med rot i lokale tradisjoner ble tegningene ofte forvansket til ukjennelighet. I f.eks. Rogaland søkte allmuen mange steder om å få benytte L.s mønstertegninger, men bygde ofte i stedet den etablerte, lokale kirketype som riktignok delvis var grunnlagt på L.s tegninger til Varhaug kirke.
L.s prosjekt til Christiania Theater (1836) er utført i klassisistisk stil. Av økonomiske grunner ble salongen foreslått med hesteskoformet plan omgitt av losjerader, mens han foretrakk halvsirkelformet plan med amfi, etter mønster fra antikken. Eiendommelig er plasseringen av de rimelige ståplassene helt fremme mellom orkestergraven og parkett, noe som antagelig ble gjort av sosiale og oppdragende hensyn.
L. var den første norske arkitekt som foretok studier i Tyskland slik det skulle bli vanlig utover i 1800-årene. Etter Tysklandsreisen i 1836 - 37 gjorde de nye impulsene seg gjeldende i alle L.s arbeider. Det mest betydningsfulle arbeidet fra denne senere perioden er det utgitte prosjektet til regulering av Karl Johans gate med tilgrensende gater mellom Egertorget og Slottsparken (1838). Reguleringen bærer sterkt preg av besøket i München. Den ble i hovedtrekkene utført, bortsett fra L.s plan om bebyggelse på begge sider av hovedgaten. Den foreslåtte bebyggelse på den ene siden ble erstattet med have- og parkanlegget mellom Stortinget og Slottet. Plasseringen av Universitetsbygningene ved Karl Johans gate skyldes også L., og det er antagelig L.s personlige kontakt med Schinkel i Berlin som førte til pålegget om at Grosch måtte legge sitt universitetsprosjekt fram til korrektur hos denne. I teksten til skriftet om Karl Johan-reguleringen gir L. den første beskrivelse i Norge av den nye stilretning innen trearkitekturen, nemlig sveitserstilen som han hyller som en nyskapning av Schinkel. L. ble også den første i Norge som leverte tegninger til bygninger i sveitserstil. Den første var antagelig tegningen til utvidelse av Kvitsøy kirke, Rogaland (1839) som trolig ble sterkt forenklet ved utførelsen. Mer karakteristiske representanter for stilen er vaktstuen og portstuene ved Det Kgl. Slott (1845 - 48) og hans egen bolig, Wergelandsvn. 15 (ca. 1846). Hans siste prosjekt, mønstertegning til arbeiderbolig (1851), er likeledes et lite hus, men med upanelte tømmervegger og renset for stildetaljer bortsett fra løvsagarbeider på vindskiene. Han karakteriserte det selv som "simpelthen norsk og passende efter Forholdene". Arbeiderboligprosjektet er illustrerende for L.s sosiale engasjement og vide interessefelt. Det er ukjent om det ble bygd boliger etter disse tegningene. Selv døde han rett etter publiseringen. Han var da en bitter person som etter hvert hadde følt seg mer og mer tilsidesatt og nedvurdert. Han har like fullt gjort en vesentlig innsats innen norsk arkitektur og byplanlegging.
