L. innvandret til Norge i 1786 og tok borgerskap i Christiania som murmester, steinhogger og gipsmaker. Hans etablering i Christiania falt sammen med byggmester Johan Hesslers død, og det kan se ut som om L. benyttet denne anledning og mulighet for oppdrag til å etablere seg som arkitekt og byggmester. L.s virksomhet var preget av tidens nesten totale mangel på offentlige byggeoppdrag i Norge, når festningene holdes utenfor. Hans viktigste kjente arbeid er den nye tollbod i Christiania (1787 - 90), et prosjekt også Hessler hadde arbeidet med. Bygningen hadde høyt valmtak, symmetrisk fasade mot sjøen med åpen arkade i midten, som viser til Københavnerpaléer oppført tidligere på 1700-tallet. L. har trolig hatt innflytelse på utarbeidelsen av de nye, strenge reguleringsbestemmelser som ble vedtatt etter brannen i 1787 ved gjenreisingen av kvartalene øst for Kongens gate. Antagelig har han virket som arkitekt for flere av de oppførte bygningene og vært magistratens sakkyndige. I 1789 averterte L. privatundervisning i frihåndstegning og "Civil og Militair Architecture." I hvilken grad L. har hatt privatoppdrag som arkitekt er, som hans livsløp etter 1790, ukjent. Han kan ha avgått ved døden eller forlatt landet.