L. innvandret til Norge i 1786 og tok borgerskap i Christiania som murmester, steinhogger og gipsmaker. Hans etablering i Christiania falt sammen med byggmester Johan Hesslers død, og det kan se ut som om L. benyttet denne anledning og mulighet for oppdrag til å etablere seg som arkitekt og byggmester. L.s virksomhet var preget av tidens nesten totale mangel på offentlige byggeoppdrag i Norge, når festningene holdes utenfor. Hans viktigste kjente arbeid er den nye tollbod i Christiania (1787 - 90), et prosjekt også Hessler hadde arbeidet med. Bygningen hadde høyt valmtak, symmetrisk fasade mot sjøen med åpen arkade i midten, som viser til Københavnerpaléer oppført tidligere på 1700-tallet. L. har trolig hatt innflytelse på utarbeidelsen av de nye, strenge reguleringsbestemmelser som ble vedtatt etter brannen i 1787 ved gjenreisingen av kvartalene øst for Kongens gate. Antagelig har han virket som arkitekt for flere av de oppførte bygningene og vært magistratens sakkyndige. I 1789 averterte L. privatundervisning i frihåndstegning og "Civil og Militair Architecture." I hvilken grad L. har hatt privatoppdrag som arkitekt er, som hans livsløp etter 1790, ukjent. Han kan ha avgått ved døden eller forlatt landet.
arkitekt og
murmester
Hans Christian Lind
Faktaboks
Hans Christian Lind
- Født
- Danmark
Utdannelse
- Kunstakademiet i København i 1770-årene
Priser, premier og utmerkelser
- Den store sølvmedalje, kunstakademiet København (1770-årene)
Utførte arbeider
- I Christiania når ikke annet er nevnt
- Arkitekt og sakkyndig ved gjenreisingen av kvartalet Kongens gt., Karl Johans gt. og Prinsens gt. (1787 - 90)
- Den nye tollbod i Christiania (1787 - 90, revet 1896)
- Istandsettelse av Vår Frelsers kirke (1788)
- Karl Johans gt. 14 for Jens Moestue (1788, revet)
- Provisorisk æresport til kronprins Frederiks besøk (1788)
- Antatte arbeider: Fredrikshald (Halden) prestegård
- Prosjekter: Ny kirke i Christiania (1786)
- Ombygging av tollboden i Larvik
Litteratur
- Collett, A., Gamle Christiania-bilder, (Kristiania, 1909, s. 185–89 (ill.)
- Finne Grønn, S. H., Christiania borgerbok 1698–1799, (Kristiania, 1921, 2. 34
- Berg, Arno, Civil arkitektvirksomhet, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1925, s. 3 (ill.)
- Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 10, 42
- Bugge, A., Norsk bygningskunst fra Urnes til Universitetet, Oslo, 1927, s. 38 (ill.), m.fl
- Bugge, A., Arkitekten, stadskonduktør Christian Henrik Grosch. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, Oslo, 1928, s. 7, 72
- Swensen, W., To gamle Larviks-gårder, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1928, s. 126 (ill.)
- Berg, Arno, Vår Frelsers kirke, St. Hallvard, 1933, s. 86
- Pedersen, I., Litt om tegne- og arkitektundervisningen i Norge før høiskolens tid, Trondheim, 1935, s. 23
- Sønstevold, V., Bull, Edv., Kristianias historie, Oslo, 1936, bd. 3, register s. 567 (ill.)
- Berg, Arno, Oslo byleksikon, St. Hallvard, 1939, s. 76
- Berg, Arno, Akershus Slott i 1600- og 1700-årene, Oslo, 1950, s. 165
- Weilbach kunstnerleksikon, København, 1947-1952, bd. 2, s. 266
- St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 85, register bd
- Berg, Arno, Hauglid,R., Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, s. 80–82, 95, m. fl
- Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 12–13