Liv og virksomhet

L. innvandret til Norge i 1786 og tok borgerskap i Christiania som murmester, steinhogger og gipsmaker. Hans etablering i Christiania falt sammen med byggmester Johan Hesslers død, og det kan se ut som om L. benyttet denne anledning og mulighet for oppdrag til å etablere seg som arkitekt og byggmester. L.s virksomhet var preget av tidens nesten totale mangel på offentlige byggeoppdrag i Norge, når festningene holdes utenfor. Hans viktigste kjente arbeid er den nye tollbod i Christiania (1787 - 90), et prosjekt også Hessler hadde arbeidet med. Bygningen hadde høyt valmtak, symmetrisk fasade mot sjøen med åpen arkade i midten, som viser til Københavnerpaléer oppført tidligere på 1700-tallet. L. har trolig hatt innflytelse på utarbeidelsen av de nye, strenge reguleringsbestemmelser som ble vedtatt etter brannen i 1787 ved gjenreisingen av kvartalene øst for Kongens gate. Antagelig har han virket som arkitekt for flere av de oppførte bygningene og vært magistratens sakkyndige. I 1789 averterte L. privatundervisning i frihåndstegning og "Civil og Militair Architecture." I hvilken grad L. har hatt privatoppdrag som arkitekt er, som hans livsløp etter 1790, ukjent. Han kan ha avgått ved døden eller forlatt landet.

Utdannelse

Kunstakademiet i København i 1770-årene.

Priser, premier og utmerkelser

Den store sølvmedalje, kunstakademiet København (1770-årene).

Utførte arbeider

  • I Christiania når ikke annet er nevnt
  • Arkitekt og sakkyndig ved gjenreisingen av kvartalet Kongens gt., Karl Johans gt. og Prinsens gt. (1787 - 90)
  • Den nye tollbod i Christiania (1787 - 90, revet 1896)
  • Istandsettelse av Vår Frelsers kirke (1788)
  • Karl Johans gt. 14 for Jens Moestue (1788, revet)
  • Provisorisk æresport til kronprins Frederiks besøk (1788)
  • Antatte arbeider: Fredrikshald (Halden) prestegård
  • Prosjekter: Ny kirke i Christiania (1786)
  • Ombygging av tollboden i Larvik

Litteratur

  • Collett, A., Gamle Christiania-bilder, (Kristiania, 1909, s. 185–89 (ill.)
  • Finne Grønn, S. H., Christiania borgerbok 1698–1799, (Kristiania, 1921, 2. 34
  • Berg, Arno, Civil arkitektvirksomhet, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1925, s. 3 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 10, 42
  • Bugge, A., Norsk bygningskunst fra Urnes til Universitetet, Oslo, 1927, s. 38 (ill.), m.fl
  • Bugge, A., Arkitekten, stadskonduktør Christian Henrik Grosch. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, Oslo, 1928, s. 7, 72
  • Swensen, W., To gamle Larviks-gårder, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1928, s. 126 (ill.)
  • Berg, Arno, Vår Frelsers kirke, St. Hallvard, 1933, s. 86
  • Pedersen, I., Litt om tegne- og arkitektundervisningen i Norge før høiskolens tid, Trondheim, 1935, s. 23
  • Sønstevold, V., Bull, Edv., Kristianias historie, Oslo, 1936, bd. 3, register s. 567 (ill.)
  • Berg, Arno, Oslo byleksikon, St. Hallvard, 1939, s. 76
  • Berg, Arno, Akershus Slott i 1600- og 1700-årene, Oslo, 1950, s. 165
  • Weilbach kunstnerleksikon, København, 1947-1952, bd. 2, s. 266
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 85, register bd
  • Berg, Arno, Hauglid,R., Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, s. 80–82, 95, m. fl
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 12–13