Hanna Visund

Da V. var utlært siselør i 1910, flyttet hun over til J. Tostrups tegnekontor. Der arbeidet hun sammen med gravøren Axel Wibeto til han døde i 1916. I 1922 ble Oskar Sørensen ansatt som tegner, og sammen med Jakob Prytz kom disse tre til å dominere produksjonen hos J. Tostrup i flere ti-år. Til å begynne med tegnet hun mye sølv korpus, men etter hvert overtok Oskar Sørensen dette området, mens smykker og edelstener ble V.s arbeidsområde. Da hun begynte hos Tostrup var art nouveau-stilen fremdeles den dominerende stilretningen innenfor gullsmedkunsten, likeledes dragestilen de første årene. Jobbetiden med sin dekorrikdom var for V. en av de mest interessante, ikke minst på grunn av den tekniske utfordringen. Også 1920-årenes klassisisme var en stil hun var opptatt av, ikke minst fordi hun arbeidet direkte under Jakob Prytz, ikke bare på verkstedet, men også på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo der hun var hjelpelærer i Prytz' klasse en periode. I flere av korpusarbeidene fra slutten av 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene ser vi tydelig innflytelsen fra Prytz' undervisning på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. V. viser også i enkelte arbeider inspirasjon fra Bauhaus-skolen. Et meget fint eksempel er en tekanne på Kunstindustrimuseet i Oslo (ca. 1930), som er strengt komponert. For øvrig gav V. selv uttrykk for at hun likte best de myke formene; de gav sølvet liv og skapte hygge. Flere arbeider fra 1930- og -40-årene er karakteristiske for dette synet. V. var aktiv som tegner hos Tostrup helt fram til 1956. Av viktige arbeider kan nevnes Oslo Gullsmedlaugs velkomst (1924), Oslo Gullsmedlaugs oldermannskjede (1934) og Oslo Håndverks- og Industriforenings stemmeurne (1938).