Liv og virksomhet

V.s utgangspunkt i et tradisjonelt telemarksmiljø og en sterk interesse for den gamle bygningskulturen førte til at han tok svennebrev i tømrerfaget. Fra 1920-37 arbeidet han for Norsk Folkemuseum med oppmåling og dokumentasjon av eldre bebyggelse samt nedtaking og gjenreisning av hus i museets friluftsavdeling. Allerede fra 1927 hadde han tidvis arbeidet for Den antikvariske bygningsnemnd, og i perioden 1937-65 arbeidet han som antikvar hos Riksantikvaren. Her hadde han ansvar for alle saker vedrørende den profane bygningskunst i Norge. V. var opptatt av kulturhistorien i hele dens bredde. Gjennom den omfattende oppmålingsvirksomheten for Norsk Folkemuseum fikk han et solid kunnskap om landets tradisjonelle bygningskultur som vel ingen før ham har hatt.

Det mangler foreløpig en oversikt over det skapende arbeid V. utførte som arkitekt. Men gjennom sitt nesten 30 år lange virke i sin sentrale stilling hos Riksantikvaren har han gitt et viktig bidrag til arkitekturhistorien, idet han forestod arbeider ved mer enn 600 av landets dengang omkring 1800 fredede hus. I sine vurderinger var V. langt mer arkitekt enn antikvar i dagens forstand. "Det gode hus" med de gode proporsjoner var et begrep for ham: Det hadde fått en funksjonell løsning ut fra sin tids behov og praktiske, tekniske, økonomiske, estetiske, historiske og sosiale forutsetninger. Han var tradisjonstro i materialvalg, og var bl.a. lite begeistret for panel på hustyper som tradisjonelt ikke hadde hatt kledning. De bygningsdetaljer som ble utført etter V.s anvisninger var alltid funksjonelle.

V. var kanskje den som først og sterkest interesserte seg for det karakteristiske i bygningskulturen, i motsetning til forgjengernes konsentrasjon om de enestående hus. Han gjorde en pionerinnsats på Røros gjennom en bevaring av et mest mulig samlet bygningsmiljø, noe som vi i dag gjerne betegner som miljøvern. V. forfektet også tidlig ideen om tilpasningsarkitektur, og han arbeidet for at bygninger fortrinnsvis burde bevares på stedet. Etter siste krig bidrog han sterkt til utbredelsen av bygdetuntanken, der husene brukes som museum på opprinnelsesstedet i sin naturlige sammenheng med kulturlandskapet.

V. har etterlatt seg et allsidig forfatterskap som omfatter både vitenskapelige arbeider og populære artikler om bygningskultur og -teknikk. Han benyttet bevisst dagspressen, særlig Nationen, for å opparbeide en allmenn, aktiv og positiv forståelse for bevaringstanken.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anne Jonsdatter Li
  • Gunnar Helgesen Wreim, gårdbruker

Gift med

  • 1930 med Anna Bonli (f. 1899)

Utdannelse

Svennebrev som tømrer ved Kristiania elementærtekniske dagskole; Kristiania tekniske skoles bygningsavdeling, samtidig eksamen artium; hospitant ett år ved akademiene i Stockholm og København; fulgte C.W. Schnitlers forelesninger i kunsthistorie, Universitetet i Kristiania.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser i Danmark, Sverige, Østerrike, Ungarn, England og Frankrike (1927) før 1936; omfattende reisevirksomhet i hele Norge 1920-65; bygningshistoriske undersøkelser på Vestlandet, i Nordland og Finnmark med støtte fra Nansenfondet 1933-36.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Norske Arkitekters Landsforbund fra 1936; Statens distriktsarkitekt for Hallingdal; Medlem komiteen for byggelov for landsbygda (1938); styremedlem Bøndenes Bygningskontor; Landslaget for Bygde- og Byhistorie; Norske Museers Landsforbund hvor han også en årrekke var konsulent for friluftsmuseene; Medlem Oslo Arkitektforenings utstillingsstyre.

Utførte arbeider

  • Villa, Gjøaveien 4, Oslo (1936-37)
  • Stabbur, Rotnes Bruk, Nittedal (1944)
  • Utlodningshytter for Det Norske Teatret (1940-årene)
  • Kapell, Sande (1947)
  • Friluftsteater på Domkirkeodden sammen med Nils Holter, Hamar (1955)
  • Restaureringer og ombyggingsarbeider: Systematiske opplysninger mangler. En del arbeider fremgår av beretningene om antikvarisk arbeid i Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årsberetninger 1927-65. For øvrig finnes opplysninger i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren

Eget forfatterskap

  • Bibliografi 1922-1966 utarbeidet av A. Pharo i Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1968, s. 322–330

Litteratur

  • Norsk Folkemuseum årbøker, 1920-1937, under avsnittene Undersøkelser og studiereiser
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, register bd., 1963, s. 385–86
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1961, s. 168–69
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1962, s. 145–46
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1963, s. 159
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1964, s. 133
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1965, s. 133
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1966-1967, s. 10–12 (nekrolog)
  • Hvem er hvem?, 1948-1964
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1977, bd. 18, s. 243–45
  • Byggekunst, 1936, tillegget s. 20, 41, 45
  • Byggekunst, 1937, tillegget s. 20, 28
  • Byggekunst, 1938, s. 22 tillegget s. 40
  • Byggekunst, 1939, tillegget s. 3–4, 6, 8, 32
  • Byggekunst, 1940, s. 97, 105, 118, 141-42, tillegget s. 3-4, 6, 33
  • Byggekunst, 1946, s. 74
  • Byggekunst, 1947, tillegget s. 29
  • Byggekunst, 1948, tillegget s. 39
  • Byggekunst, 1951, tillegget s. 29, 34
  • Byggekunst, 1955, s. 32, 141
  • Byggekunst, 1966, tillegget s. 9–12
  • Byggekunst, 1967, tillegget s. 1, 3–4, 13–14, 17–20
  • Byggekunst, 1972, s. 42

Arkivalia

  • 1936, Søknad medlemskap NAL
  • Antikvarisk arkiv
  • Opplysninger fra medarbeidere RA