B. debuterte som billedhugger på sommerutstilling i Trondheim Kunstforening 1939 og stilte ut plastiske arbeider til 1946. Han mottok imidlertid impulser fra blant andre Hans Ryggen, og debuterte som maler i 1947. Senere har B. konsentrert seg om maleriet, der han utviklet sine opprinnelige koloristiske evner. Hans spontant oppfattede, lett forenklede landskaper, interiører og figurbilder bæres av en ofte lysende spektralkoloritt, gjerne med fint avstemte blå, gule og grønne dominanter. Overflatebehandlingen er bred og summarisk og formen stundom så vagt antydet at strukturen kan virke løs.