H. malte figurative bilder med motiver fra sine nære omgivelser, særlig var han opptatt av Romsdals-naturen. Foruten landskaper malte han interiører, stilleben, portretter, religiøse komposisjoner og samfunnsskildringer, oftest i olje og akvarell. Han har også utført veggutsmykninger. Fra 1919 til -57 hadde han over 60 separatutstillinger. Ellers påtok han seg mange bestillinger, særlig portretter og noen faner. Han debuterte 20 år gammel i Aalesunds Kunstforening med naturalistiske landskaper. I elevtiden hos Hans Hofmann ble H. grepet av impresjonismen samtidig som han bevarte sitt personlige særpreg. Våren 1925 virket H. i Tromsø, stilte ut i kunstforeningen og drog til Narvik, Bodø, Trondheim og Kristiansund med utstillinger. Han brukte mange grågrønne og brune toner i denne tiden og følte slektskap med André Derain. Sommeren 1928 oppholdt H. seg i Halden-traktene, drev tegnekurs og fortsatte med malerskole i Sarpsborg utover vinteren. I Halden malte han et solid komponert og koloristisk godt gjennomført oljemaleri, Fredriksten festning. Fra omkring 1928 og utover 30-årene anvendte H. mørke farger. H.s mørkstemte farger fra 1930-årene ble i 1940-årene avløst av en lysere og friskere fargeskala. I landskapene ville han fange inn lys og luft. Gode eksempler er bilder fra Mørekysten. Med dekorasjonen på Kafé Arne i Oslo (1948) begynte en periode med større veggutsmykninger. Arbeidet med dekorasjonsoppgavene virket utviklende på hans staffelibilder. Han beveget seg fra den naturalistiske gjengivelse mot større monumentalitet, uttrykt ved store, rene fargeflater. Hans malemåte ble friere, og han utfoldet sin fargesans i mange friske høstbilder. I denne produktive perioden ble han utsatt for en bilulykke våren 1957 og døde samme sommer av skadene.