T. tok opp heraldikk som spesialfag i sitt virke hos Riksarkivaren i Oslo. Sitt første arbeide, våpen for Mandal (1921), utførte han under veiledning av førstearkivar Christoffer Brinchmann. Et av sine viktigste arbeider utførte T. som sekretær for Norges Bondelags fylkesmerkesnemnd, forslag til fylkesmerker i form av skjold, flagg og segl (1930). Et besøk hos den tyske heraldikeren dr. Edwin Redslob i 1929 fikk betydning for T.s innsats som heraldiker. Nevnes må også hans samarbeid fra 1930 med den senere svenske riksheraldiker Harald Fleetwood og hans medarbeider Arvid Berhman, samt den danske stats heraldiske konsulent Poul Bredo Grandjean. Fra 1937 tegnet T. en rekke utkast i skjoldform til Riksvåpnet. De består av variasjoner innenfor rammene av den offisielle definisjon av våpnet fra 1937, med løven fremstilt todimensjonalt og sterkt stilisert i gul farge mot rød bunn. T. har også utført 45 symbolfremstillinger i kvadratiske felter i det utvendige rekkverket i 3. etasje, Oslo Rådhus (skisser 1940-43, utført i gjennombrutt stein 1945). Symbolene består av enkle, stiliserte og geometriske figurer, ornamenter og ideogrammer, som fremstiller faser i menneskelivet, mytologiske scener, kosmiske begreper og naturlover. T. har hele tiden også vært virksom som maler, og debuterte på Høstutstillingen 1934. Han har for det meste malt landskaper med figurscener. Stilen er realistisk, av og til med en viss dekorativ stilisering som kan sammenlignes med heraldikken, i form av forenklet geometrisk figurfremstilling, markert penselføring og samstemte, klare og lysende farger.