Store norske leksikon
billedhugger og lege

Halfdan Hertzberg

Faktaboks

Halfdan Hertzberg
Født
7. februar 1857, Christiania
Død
5. juli 1890, Stavanger

Etter endt embetseksamen i 1880 praktiserte H. som lege. Samtidig dyrket han sine kunstneriske interesser. Opprinnelig hadde han tenkt å bli maler, men valget falt til slutt på billedhuggerkunsten. H. fikk ingen formell utdannelse som billedhugger. Han begynte å modellere på egen hånd, og på en utstilling i Kristiania Kunstforening vakte han oppmerksomhet med relieffen Synderinden og Christus. I 1884 debuterte H. på Høstutstillingen med Friheden (gips). Hans naturalistiske kunstoppfatning uttrykkes best gjennom den humørfylte og friske Plystrende gategutt som ble vist på Høstutstillingen to år senere (ca. 1885, avstøpning i Nasjonalgalleriet, Oslo og Trøndelag Kunstgalleri). Denne har senere blitt kjent og populær under navnet "Dagbla'gutten", idet kopier har prydet tobakksbutikkene. Statens reisestipend gjorde det i 1889 mulig for H. å søke utdannelse som kunstner i Paris, Roma og København. Men han ble syk, måtte avbryte studiene og reise hjem.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anna Severine Lund
  • Peder Harboe Hertzberg, oberstløytnant

Gift med

  • Stavanger, 1888-1901 med Alexandra Berner (f. 1865)

Utdannelse

  • Cand. med. 1880
  • Selvlært som billedhugger

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens reisestip. 1889
  • Studiereise til Roma, Paris og København 1889

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Plystrende gategutt, Dagbladet resepsjon, Oslo (gipskopi)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Trøndelag Kunstgalleri

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1884-1988
  • Verdensutst., Paris, 1889
  • Jubileumsutstillingen, 1914

Litteratur

  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Oslo, 1905, bd. 3, s. 32
  • Berner, H., Familien Berner, (Kristiania, 1910, s. 47
  • Norske Intelligenssedler, 28.06.1914
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1916, bd. 11, s. 366
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1923, bd. 16, s. 560
  • Morgenposten, 18.05.1923
  • Nygård Nilssen, A., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 314
  • N. Hertzberg, Familien Hertzberg, Oslo, 1932, s. 57
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1934, bd. 6, s. 60-61
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 352
  • Flønes, O, Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 173
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergen Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 148
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, s. 57, 344
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 8, sp. 986
  • Dagbladet, 27.12.1972
  • Dagbladet, 15.10.1976
  • Bénézit, E, Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 5, s. 518
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s. 658

Fagansvarlig for Norsk kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonalmuseet