Liv og virksomhet

Assistent hos H. Thrap-Meyer i Kristiania 1880–86; arkitekt og "Bauführer" ved Berlins kommunale byggeforvaltning 1887–90; praksis i Kristiansand etter brannen 1892 til 1894 hvor han bl.a. ledet oppførelsen av teatret; fra 1894 privatpraksis i Kristiania I 1895 startet han her en mindre terrakottafabrikk, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l. Fra samme år assistent ved husbygningslinjen på Kristiania tekniske skole. Etter 1. verdenskrig bosatt i København. B. var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania Karakteristisk i så måte var Villa Valberg ved Kragerø (1898, revet), en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. I lignende kolossalformat er Egebergslottet

i Oslo (1900–01), en "italiensk" villa i etter-Schinkelsk Berlineroppfatning, med fasader i hvit forblendstein og basrelieff-dekorert kleberstein. Interiørene, som forsvant ved ombyggingen til leiegård, ble som nye rosende omtalt.

B.s historisk mest betydningsfulle innsats var antagelig en serie mindre, panelte trevillaer (1895–98) i en slags "sorenskriverstil" som representerer den første reaksjon mot sveitserstilen. Den første ble oppført for Erik Werenskiold på Lysaker. Oppdragsgiverne synes for øvrig å ha spilt en avgjørende rolle, særlig Werenskiold. Påbygningen av Rød herregård ved Halden (1901) viser en etter tiden god vilje til å tilpasse seg 1700-tallets herskapelige panelarkitektur. Fredrik Stangs gt. 2, Oslo, (1909) viser, med sitt fremtredende gavlaspekt med bratt, svaiet tak og festlig rankedekorasjon i egenprodusert terrakotta, tilbake til studiene i Sør-Tyskland. Senere villaer har en enkel, kubisk form i anknytning til engelske forstadsvillaer i stilen fra omkring år 1800, f.eks. Kristinelundvn. 6 (1909) og Eckersbergs gt. 47 (1916), begge i Oslo.

B.s kirker er hovedsakelig holdt i en middelalderassosierende stil. Blant dem står Holmegil i Aremark (1902) for seg selv med sin spenstig konstruktive drageløse dragestil, påfallende lik H. Sinding-Larsens paviljong på Verdensutstillingen i Paris 1900. Slagen (1901) og Tøyen (1907) kirker er utført i en teknikk som var vanlig i tidens industribygg. De uthevede detaljene i det mer solide tegl-materialet innfatter pussflatene. Denne teknikken fremhever han som et ærlig og vakkert alternativ i en artikkel i Teknisk Ukeblad 1905 om gode arbeiderboliger. Han anvender den også i flere leiegårder fra denne tiden, f.eks. Professor Dahls gt. 35 (1904), men kanskje først i Berles skole, |HV12||/HV12| (1897). Tøyen kirke med sitt senere tilføyde menighetsanlegg (1912) er Norges første arbeidskirke, og er resultatet særlig av studier av tilsvarende danske anlegg. Av hans kunsthåndverksarbeider kjennes i dag, foruten arkitekturornamentene og et diplom, et spisestuemøblement der trekk fra forskjellige norske og utenlandske tradisjoner sammenstilles uten å gå opp i noen høyere enhet.

B. håpet som mange ved århundreskiftet på en nasjonal arkitektur-renessanse, og gav uttrykk for dette i debatter og lignende. Hans tanker om at det nasjonale skulle vokse opp av det eviggyldige i den italienske renessanse, fikk ikke særlig fremgang. B.s arkitektur er alltid gjennomarbeidet og ofte vakker, men mangler kanskje "det store grep". Hans form og komposisjon tilhører det 19. århundre mer enn det 20., og fra det øyeblikk da en ny generasjon definitivt overtok føringen i norsk arkitektur omkring 1907, ble det stille omkring ham.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Gerdt (cort) Reymers Berle, skolebestyrer
  • Maria Jacobine Keyser

Gift med

  • 1892 med Marie Amalie Holm (f. 1860)

Utdannelse

Uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekn. Skole 1880; arkitekt-utdannelse ved Königlich Technische Hochschule, Berlin 1886–90.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend for kunstnere 1890 og 1891 for studier av middelalder- og renessansearkitektur og dekorativ kunst i Belgia, Bayern, Østerrike, Sveits, Böhmen og særlig Italia; Som lærer ved Kristiania tekn. Skole studiereise til England, Frankrike og Nederland 1902.

Stillinger, medlemskap og verv

Viseformann Den norske Ingeniør- og Arkitekt-Forening og formann i foreningens arkitektgruppe 1900–01; viseformann Kristiania Kunstnerforening 1906–09.

Priser, premier og utmerkelser

Sølvmedalje Selskabet for Norges Vel 1896; bronsemedalje Stockholm 1897, begge for keramikk.

Utførte arbeider

  • I Oslo når annet ikke er nevnt. Den kvinnelige industriskole, Cort Adelers gt. 33 (1883)
  • Leiegård, Gyldenløves gt. 8 (1896)
  • Berles skole, Prof. Dahls gt. 30 (1897)
  • Dovrehallen, forretningsgård med kabaretscene og restaurant, Storgt. 22 (1898)
  • Kristiania Kulsyrefabrik, Enebakkvn. 64 (1898)
  • Kristiania Sodafabrik, Trondheimsvn. 154 (1899)
  • Slagen kirke i Sem (1901)
  • Påbygning av Rød herregård ved Halden (1901)
  • Leiegård, Frognervn. 39 (1902)
  • Holmegil kirke i Aremark (1902)
  • Ombygning av Trøgstad kirke (1904, fjernet ved senere restaurering)
  • Kongsdelene kapell i Hurum (1904)
  • Leiegård, Prof.Dahlsgt. 35 (1904)
  • Tøyen småkirke (1907, påbygd 1912)
  • Påbygning av Templet, Pilestredet 22 for Frelsesarméen (1925)
  • Villaer o.lign.: for Erik Werenskiold på Lysaker i Bærum (1895)
  • Nordraaks gt. 18 (1896)
  • Dr. Holms vei 23 (mellom 1895 og -98)
  • Jegervn. 11 (mellom 1895 og -98)
  • Nordraaks gt. 3 og 5 (mellom 1895 og -98, begge revet)
  • Nordraaks gt. 4 og 6 (1898)
  • Ullevålsvn. 27 b (1898, revet)
  • Villa Valberg for fru Laura Dahl, Kragerø (1898, revet)
  • Egebergslottet, Westye Egebergs gt. for Einar Egeberg (1900–1901, ombygd til leiegård i 1930-årene)
  • Eckersbergs gt. 43 (1901) og 45 (1902)
  • Tidemands gt. 6 (1904)
  • Frederik Stangs gt. 2 (1909)
  • Kristinelundvn. 6 (1909)
  • Eckersbergs gt. 47 (1916)
  • Prosjekter: 1. premie i konkurransen om Nationaltheatret (1890)

Eget forfatterskap

  • Renaissance-proportioner, Festskrift i Anledning af Kristiania tekniske Skoles 25-aars Jubilæum i Juni 1896, (Kristiania, 1896

Litteratur

  • Teknisk Ukeblad, 1895, s. 333
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 221 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 381
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 556
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 159, 393–96 (ill.) 480
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 141, 319
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 29–30
  • Thieme Becker:, Allgemeines Lexikon, Leipzig, 1909, bd. 3
  • Hvem er Hvem?, (Kristiania, 1912
  • Fougner, E., Norske Ingeniører og Arkitekter, (Kristiania, 1916, (red.)
  • Tschudi Madsen, S., De syv magre år 1900-1907, Aftenposten, 18.04.1921
  • Byggekunst, 1955, s. 214–18
  • Muri, S., Norske Kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 264
  • Aslaksby, T., Et dokument fra stilendringen ved århundreskiftet, St. Halvard., 1972

Arkivalia

  • Skaug, A. B., Møblene på Kristiania Håndverks- og Industriforenings lotteriutstillinger 1895–1914, 1977, magistergradsavhandling