Liv og virksomhet

B.s første kjente arbeid er restaureringen av Ullensvang kirke, hvor han var utførende arkitekt for arkitekt Christian Christie 1883–86. B. drog direkte fra Hannover til Porsgrunn hvor han åpnet egen arkitektpraksis i 1889. På samme tid ble han ansatt som hovedlærer ved Den tekniske aftenskole i Porsgrunn, som han senere var bestyrer for. B. er representert ved sine arbeider i store deler av Norge, men de fleste finner vi i Telemark, særlig i Porsgrunn-Skiendistriktet. Hans tidligere bygninger i tre er i sveitserstil; representativ og spesielt rik i dekorasjonen er godseier Fredrik Crofts villa på Gjermundholmen utenfor Stathelle (1890–95). Denne bygningen er i motsetning til det samtidige Hotel Dalen, Lårdal , uten panel, men begge oppviser det nasjonale atributt, dragen. I steinarkitekturen er B. ingen typisk representant for Hannoverskolen. Rådhuset i Porsgrunn (1904–05), beundret av samtiden, er i nyrenessanse, mens han andre steder også har brukt upusset teglstein og rustikk granitt. Et sent eksempel på hans nasjonal-romantiske arkitektur var Hardanger folkehøgskule, Hordatun, med bestyrerbolig på Lofthus (1915). Dekorative elementer var til dels hentet fra Telemark, mens festsalen Olavshallen, er knyttet til den lokale byggetradisjonen ved bruk av røkovnstuen som forbilde. Flere av B.s kirker har stavkirken som forbilde, dette gjelder spesielt for Strandløkka, Raundal og Vår Frue kirke. Samtidig tegnet B. profan- og sakralbygninger i jugendstil. Bygninger fra hans senere år kunne ofte være svært nøkterne.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anna Haldorsdatter Eidnes (1822 - 1910)
  • Lars Jørgensen Børve, gårdbruker (1815 - 1891)

Gift med

  • 1890 med Kristine Jørstad

Utdannelse

Utdannet i bygningsteknikk ved Trondhjems tekniske læreanstalt 1877–1880; ved Polytechnische Schule, Hannover 1887–1889.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens stipend for teknikere 1889.

Stillinger, medlemskap og verv

Statens representant i styret for Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland 1910–33.

Utførte arbeider

  • I Porsgrunn når intet annet er nevnt. Kirker m.m.: Langangen (1891)
  • Vår Frue (katolsk kirke, 1899)
  • Skotfoss (1899–1900)
  • Solum, nytt tårn (1902)
  • Herre kapell
  • Immanuel (metodist kirke, 1907)
  • Strandløkka kapell (1915)
  • Kviteseid (1915)
  • Fjågsund (1915)
  • Metodistkirken i Sandefjord (1918)
  • Raundal (1921)
  • Gravkapell til Ø. Porsgrunn kirke (1921)
  • Restaureringer: Tanum kirke (ca. 1910–11)
  • Ø. Porsgrunn kirke
  • Sykehus og hjem: Kvinnehjemmet Fredenborg for eldre kvinner (1891–92)
  • Ombygging av en trevilla for det katolske St. Josephs hospital (ca. 1900)
  • Barnehjemmet Lillegård, Eidanger (1901)
  • Barnehjemmet Hans Cappelens Minne, Skien (ca. 1905–06)
  • Bratsberg amtssykehus (senere Telemark fylkessykehus), Skien (1907–09)
  • Porsgrunn Lutherske sykehus (1911)
  • Fylkessykehuset for Vestfold og Tønsberg (1915–19)
  • Fylkessykehuset for Aust-Agder og Arendal (1915–20)
  • Brevik sykehus (1920)
  • Sinnsykehuset på "Faret" i Solum
  • Porsgrunn Sanitetsforenings tuberkulosehjem
  • Sinnsykehuset for Oppland fylke
  • Fylkessykehuset for Nord-Trøndelag
  • Porsgrunn Sjømannshjem
  • Skoler: Borgestad skole (1889 , en gave fra senere statsminister Gunnar Knudsen)
  • Skiensfjordens mekaniske fagskole, Osebakken (1894)
  • Middelskolen, Sandefjord (1899-1900)
  • Folkeskolen, tilbygg, Sandefjord (1914)
  • Porsgrunn folkeskole, tilbygg
  • Folkeskolen på Rjukan
  • Telemark folkehøgskule, Utsund i Kviteseid (1914)
  • Vestmar folkehøyskole, Drangedal (1915)
  • Landbruksskolen i Holt ved Tvedestrand (1922)
  • Foldsæ landbruksskole, Fyresdal (1923)
  • Telemark landbruksskole i Søve ved Ulefoss
  • Offentlige bygninger: Kjøttkontrollens hus, Torggt., Sandefjord (1893)
  • Folkebadet, Skolegt. (1895)
  • Brannstasjonen og elektrisitetsverket (1900–1901)
  • Posthuset (nå Tollboden), Storgt. (1890-årene)
  • Fylkeshuset for Nord-Trøndelag
  • Forretningsgårder og industrianlegg: Gjerpen meieri, Skistredet, Skien (1897)
  • Porsgrunn Meieribolags gård, Storgt. (1899–1901)
  • Aktiekreditbankens gård, Sandefjord (1908)
  • Årlifoss kraftanlegg, Rjukan (1912)
  • Handelstandens hus, Sandefjord (1914)
  • Storgt. 94 A/S
  • Martin Olsens gård
  • Dyringgården
  • Brennevinsamlagets gård
  • Heimen A/S, Kaffistovas innredning
  • Bamble Sparebank
  • Seljord Sparebank
  • Villaer m.m.: Våningshus på gården Helleland i Ullensvang for folkehøyskolelærer Andreas Anderson Austlid (1891)
  • Eget hus i Aalls gt. 13, (1891)
  • Direktør Dicks villa, Jernbanegt. (1898)
  • For skipsreder Jørgen Knudsen, øvre Fredenes (ca. 1905–06)
  • Villa for banksjef Friis, Aalls gt. 15 A
  • Consul Brydes villa i Sandefjord
  • For Porsgrunn Byggeselskap 1 og 1/2 etasjes arbeiderboliger (1895)
  • Prosjekter: Lasarett for Porsgrunn
  • Villa for kongen av Belgia
  • Ildfast bygning for Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland (1925–32)

Eget forfatterskap

  • Fagskolekomiteens indstilling om de tekniske aftenskolers ordning, Teknisk Ukeblad, 1906, s. 483–484, 493–495
  • Gamle offentlige bygninger, Porsgrund 1807–1907. Et hundreaars minde, Porsgrund, 1907, s. 169–186
  • Samlingens tilvekst, A. Bygninger, De forenede museer og A/S Brekke i Skien, årsberetning for 1910, (Skien, 1910, s. 43–48
  • To gamle Porsgrunnshjem, i Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland og A/S Brekke, årsskrift 1914, (Skien, 1915, s. 77–108

Litteratur

  • Trondhjems tekniske læreanstalt 1870–97, festskrift ved avslutningen av det 25. leseår, Trondheim, 1895, s. 68
  • Porsgrunn 1807–1907. Et hundreaars minde, Porsgrunn, 1907, s. 41–42, 78
  • Berg, L., Brunlanes, s. 102, 122, 1911
  • Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland, aarsskrift 1922–23, (Skien, 1923, s. 19–20
  • Hougen, K., Sandefjords Historie. II. Kjøpstaden fra 1845–1930, Oslo, 1932, s. 294, 350, 358
  • Austagder fylke gjennom 100 år 1837–1937, Arendal, 1943, s. 155
  • Barland, K., Bamble kirke 19. oktober 1845–19. oktober 1945, (Skien, 1945, s. 16
  • Gjone, T., Solum bygds historie, (Skien, 1965, bd. 1, s. 362
  • Skaadel, J., Solum kirke 200 år, u.s., 1966, s. 12
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 265
  • Kolltveit, O., Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, bygdesoga IV/2, Bergen, 1971, s. 280
  • Christensen, T., Gjerpen bygds historie, (Skien, 1978, bd. 2, s. 677, 767–68, 893
  • Teknisk Ukeblad, 1889, s. 112
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 504