Etter studiene i Hannover var S.-B. arkitektassistent i Trondheim og Kristiania. Etter Skiens brann 1886 hadde S.-B. egen praksis der 1887–95, og var dessuten hovedlærer ved Skiens tekniske skole 1890–94. I Skien hadde han et utstrakt samarbeid med Peter Lowzow. S.-B. hadde praksis i Kristiania 1895–1904, deretter i Ålesund etter byens brann 1904, og i Kristiania fra 1907.
S.-B.s bygninger følger tidens vanlige stilforandring fra streng historisme og jugend, nasjonaltpreget klassisisme til funksjonalisme. Skiens kirke (1887–94) er en gotikk-inspirert basilika i rød tegl, etter samtidige tyske idealer for kirkearkitektur. Kirken har et luftig interiør, rikt dekorert med mangefarget sjablondekor og mønstertegl i flere farger. Bygningen har en dominerende beliggenhet og med sine to høye, frontstilte tårn er den et karakteristisk innslag i bybildet. Skiens rådhus (1888–94), tegnet i samarbeid med Peter Lowzow, er bygd i pusset tegl med et dominerende, forhøyd midtparti. I 2. etasje er det på midtrisalitten høye, rundbuede vinduer mellom store halvsøyler og pilastre som bærer en arkitrav. En fremskutt veranda bæres av en frittstående søylestilling foran hovedinngangen i 1. etasje. Formgivningen er inspirert av tysk-østerriksk arkitektur tidlig på 1700-tallet, men i en fortolkning som er typisk for tysk arkitektur i 2. halvdel av 1800-tallet. Fagerborg kirke, Kristiania (1900–03), er en langkirke med åpne takstoler, utvendig granittkledning og med asymmetrisk plassert fronttårn. Kirken er inspirert av romanske og gotiske former foruten samtidig amerikansk huggensteinsarkitektur. I Ålesund bygde S.-B. en rekke murgårder i den typiske ålesundske jugendvarianten. I Trondheim er hans hovedverk, Statsarkivet (1922–27), en enkel, klassisistisk bygning med tett, sluttet form som sammen med granittkledningen gir den fornødne symbolske tyngde.