S. fikk sin skolegang i Bergen. Etter endt utdannelse i Tyskland ble han ansatt som bestyrer av Arendals tekniske skole, hvor han ble i 3 år. Deretter drog han til Tyskland og praktiserte som arkitekt bl.a. i Plauen, Oldenburg og Berlin, inntil han i 1893 ble ansatt som bygningsinspektør i Bergen. Fra 1897 var han bosatt i Kristiania som privatpraktiserende arkitekt og samarbeidet delvis med arkitekt Herman M. Backer. I årene 1912-28 var han bygningssjef i Oslo.
S.' innsats som utøvende arkitekt kjenner vi best gjennom noen større oppdrag. De fleste fikk han gjennom konkurranser. I 1897-98 stod han for tilbygget til Bergens Museum. Formspråk og materiale ble tilpasset den eldre del som er oppført etter J. H. Nebelongs tegninger. Ved sydfløyen oppførte han en åpen underbygning, Runehallen, hvor han fikk friere hender i utformingen. Den ble oppført i kleberstein og gneis og innvendig fikk hallen krysshvelv. I 1895 fikk S. i oppdrag å tegne den nye Justisbygningen i Kristiania (fullført 1903). Fasadene er velproporsjonerte med 1. etasje i grovt tilhugd kvader i granitt. Annen etasje er forblendet med rød teglstein. Gesimser, vindusomramninger og dekorative detaljer er i granitt. Innvendig er hovedtrappen i lys stein med balustrade i sort marmor med hvite årer. Rettssalene er innredet i eik. Hele bygningen er preget av rommelighet og kvalitet i materialer og utførelse. St. Johannes kirke, Stavanger (1900-09) har en tårnform som gir bygningen karakter og reisning. Kirken er oppført i pusset mur, men bruken av huggen stein i sokkel, hjørnekvadre og dør- og vindusinnfatninger gir bygningen et mer gedigent preg. I 1904 vant S. i en engere konkurranse 1. premie for utkast til Bergens Sparebanks nybygg (ferdig 1906). Fasadene er kledd i huggen stein, muret som råkopp. S.' bygninger preges av en saklig planløsning og fast oppbygning, hvor den indre funksjon kommer klart til uttrykk i fasadene. Forgivingen er preget av sikker smak og stilfølelse. Byggene har alle et preg av kvalitet. S. deltok aktivt i faglige fora.