T. var assistent hos arkitekt Henrik Thrap-Meyer i Christiania til 1869. Etter hjemkomsten fra Hannover og inntil 1874 var han ansatt hos arkitektene Paul Due og Bernhard Steckmest i Christiania Deretter synes han å ha drevet egen praksis. I årene 1873 til 1886 foretok T. en rekke oppmålingsreiser for Fortidsminneforeningen.
T. var en meget god tegner, og hans interesse og innsats som arkitekt er særlig knyttet til dokumentasjon av eldre byggeskikk. Bare fire bygninger er kjent oppført etter hans tegninger. T. viste allerede i 1870-årene en sterk interesse for den konstruktive siden ved landets historiske bygningsarv, særlig kirkene, noe som var uvanlig på dette tidspunkt. Hans ideer om å anvende denne tekniske kunnskapen om eldre byggeskikk i ny arkitektur ble imidlertid ikke ansett som realistisk og vant aldri gjenklang i fagmiljøet. T. var stadig aktiv i restaureringsdebatter i 1880- og -90-årene, men det later ikke til at han selv ble engasjert til slike arbeider. Konkurransen om restaureringen av Håkonshallen i Bergen, der T. satt i juryen, delte fagmiljøet i to. Han ble etter hvert en outsider i miljøet. Dette skyldtes nok til dels et nokså heftig temperament. T. synes helt å ha trukket seg ut av den offentlige debatten etter århundreskiftet, og det er uklart hvorvidt han tegnet og fikk utført noe etter dette. Hans bitterhet over at arkitekt Johan Meyer omkring 1890 ble foretrukket som Fortidsminneforeningens faste oppmåler ligger trolig bak beslutningen om at hans verdifulle dokumentasjons- og tegnearkiv skulle brennes ved hans død. Bl.a. gikk et viktig materiale om det eldre Tønsberg med. De tre kirkene i Vik i Sogn, Osen i Nidaros og Breim i Nordfjord er alle enkle, panelte langskipskirker med en del fine detaljer i nygotikk og sveitserstil.
