Liv og virksomhet

M.s virksomhet i Norge er kjent fra 1864. Fra slutten av 1860-årene tituleres han vanligvis ikke lenger som byggmester, men som arkitekt. Han nevnes som bosatt i Trondheim i 1865 og 1873 og fra 1874 i Steinkjer. Før Steinkjer-tiden skal M. også ha arbeidet en tid ved Københavns gassverk. I Steinkjer startet han omkring 1874 høvleri og snekkerverksted som leverte både bygningsdeler, -detaljer og hele bygninger, bl.a. noen kirker. Maskiner og utstyr ble avertert til tvangsauksjon i 1879. I 1881 emigrerte M. til Minnesota, USA, men kom tilbake året etter, og i mai 1882 averterte han høvlerivirksomhet i Steinkjer igjen. Han var senere tegner for militæretaten på Akershus festning i Oslo i 20 år inntil et halvt år før han døde.

M. var arkitekt for en rekke kirker i Nord-Trøndelag og Nord-Norge og var dessuten selv byggmester for noen av dem. De er alle i en forholdsvis enkel nygotisk utforming, både trekirkene og de to steinkirkene i Brønnøy og Sakshaug. Et vanlig trekk ved trekirkene er et utbygg på hver langside som både har funksjon som vindfang ved sideinnganger og dessuten virker avstivende på langveggen. Den store trekirken i Meløy har hele tre slike utbygg på hver side, noe som røper en forholdsvis begrenset arkitektonisk skolering. Hans kirketegninger ble også utsatt for mye korrektur av arkitekt J. W. Nordan i forbindelse med Kirkedepartementets behandling av byggesakene.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Petra Erneste Motzfeldt (1817 - 1894)
  • Marcus Gabriel Andreas Mosling, stadshauptmann (1811 - 1883)

Gift med

  • Eline Moursund

Utdannelse

Angivelig i Hannover, men ikke nevnt i den tekniske høyskolens elevprotokoller.

Utførte arbeider

  • Landstedet Solvold for konsul J. C. Koch i Bodø (1877–78, revet 1968)
  • Prestegård i Buksnes
  • Telegrafstasjon i Rørvik
  • Herskapelige hus på Tunga i Strinda
  • Kirker: Meløy (1864–67)
  • Levanger (1868, brent 1877)
  • Brønnøy (1868–1870)
  • Sakshaug (1868–71, antagelig bearbeidelse av J. W. Nordans tegninger som igjen trolig var basert på M.s prosjekt)
  • Namsos (1873–74, brent 1897)
  • Grong (1873–74)
  • Skjerstad (1875–77)
  • Dyrøy (1879–80)
  • Lebesby (1881, brent 1944)

Litteratur

  • Innherredsposten, 14.09.1875
  • Innherredsposten, 01.02.1878
  • Innherredsposten, 25.02.1879
  • Innherredsposten, 06.05.1879
  • Innherredsposten, 12.05.1882
  • Aavatsmark, O. S., Namsos. Byens anlæg og utvikling, (Kristiania, 1914, s. 246–48 (ill.)
  • Sæther, I., Maalselvdalen, Oslo, 1926, s. 169–73 (ill.)
  • Pedersen, J. Wicklem, Steinkjer 100 år 1857–1957, Steinkjer, 1957, s. 230–32
  • Meløy kirke. Jubileumsåret 1967, Trondheim, 1967, s. 31–34 (ill.)
  • Strømsøe, R., Levanger bys historie. Tidsrommet 1836–1918, Skogns historie, Levanger, 1967, bind 5, s. 135–36 (ill.)
  • Hegge, O., Sakshaug kyrkje 100 år, Steinkjer, 1971, s. 11–32 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 268
  • Nordland Fylkesmuseum årbok, 1979, s. 87 (ill.)

Arkivalia

  • Arkivalia, Norges Kirkers arkiv, Riksantikvaren
  • opplysninger fra Fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag ved cand.philol. O. L'Orange, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren