G. kom tidlig i tømmermannslære med vandringsår i Nord-Tyskland, Schleswig-Holstein og Danmark allerede som 17-åring. Til Norge kom S. omkring 1855, først til Drammen, senere til Kongsvinger. I 1866 bosatte han seg i Drammen, men var også ett år i Stavanger. Fra 1868 var han tilbake i Kongsvinger og bosatte seg her fast fra 1870, likevel først etter en reise til Russland 1869, sammen med ingeniør Hansteen.
Fra 1870 regnes hans læretid som avsluttet og fra Kongsvinger utfoldet han sin virksomhet over store deler av Østlandet. I enkelte tilfeller gir ikke S.' utførte arbeider opplysninger om egen skapende virksomhet eller om han gjorde bruk av andre arkitekters tegninger. Når S. likevel fortjener sin plass i norsk arkitekturhistorie så skyldes det særlig hans kunnskaper innen arkitektur og statikk. Han var derfor meget benyttet i viktige byggeoppgaver i Kongsvinger-distriktet. Rent stilmessig varierer hans arbeider mellom ren klassisisme, f.eks. Folkeskolen på Kongsvinger (1882) og over til en eminent anvendelse av sveitserstil, bl.a. i jernbanebygningene på Solør-banen og Aurskog-Hølands-banen (1896).