M.s formspråk er i hans tidligste arbeider strengt naturalistisk og tradisjonelt. Landskapet han bruker som motiv var ikke det iøynefallende maleriske, men hentet fra nærmeste omegn. Hans koloritt kunne virke noe tørr. Etter hvert endrer han sitt fargebruk mot en mer mettet, noe dyster fargeskala som han benytter i sine motiver av vestlandske fjellandskap og skogsinteriører og i abstrakte komposisjoner. Fra 70-årene begynte M. å lage oljemalerier som minner om pastell med eksotiske motiver som f.eks. dansende harlekiner, karnevalsopptrinn og andre merkverdige figurasjoner. I 80-årene har han vært mest opptatt av å gi en eksotisk tolkning av vestlandsnaturen gjennom særpregete lysvirkninger.