E. var meget anerkjent som rosemaler og treskjærer, allerede i sin samtid, og regnes nå som den betydeligste rosemaler fra Vest-Agder. I 1791, altså som 12-åring, var han hjelpegutt for rosemaleren Tore Asbjørnsen Risøyne ved utsmykningen av Grindheim kirke, og Risøyne regnes som hans lærer. E.s arbeider kjennetegnes ved en god disponering av flaten og godt avstemte farger. De viser en avgjort kunstnerisk begavelse som under bedre kunstneriske forhold kanskje kunne ha markert seg sterkere. Risøyne og E. var skoledannende for rosemalingen i Vest-Agder og tildels i Setesdal. Flere av hans arbeider finnes på Norsk Folkemuseum, og særlig bemerkes en kiste i Holmegårds Samlinger (Mandals Bymuseum). Hans to sønner Bernt Guttormsen E. og Per Guttormsen E. i første ekteskap var begge anerkjente rosemalere, men uten å komme opp mot farens dyktighet. E. utførte dekorasjonene i Bjelland kirke (Vest-Agder) i samarbeide med rosemaleren Knud Knudsen Årstøl.