U.s tidlige produksjon er preget av kryssende innflytelser som han hadde problemer med å smelte sammen til et personlig formspråk. Under et opphold i Paris i 1914 så han en rekke verker av Paul Cézanne, som ble hans kunstneriske ideal, men uten at dette kan spores i særlig grad i hans malerier. De mest vedvarende impulser fikk han fra lærerne H. K. Stabell og Henrik Sørensen. Under Paris-oppholdet begynte U. også å arbeide med pastellkritt, en teknikk han spesialiserte seg i. En tid arbeidet U. også med raderinger. I raderingen Gamle bybro (1916, Trøndelag Kunstgalleri) er motivet disponert i dekorativt forenklede flater slik vi finner det hos Stabell. I pasteller og oljebilder fra samme tid gjør impulser fra nyimpresjonistene seg gjeldende, f.eks. i Høstdag, Gjetemyrsveien (1917, Trøndelag Kunstgalleri). Under innflytelse av Torstein Torsteinsons nyklassisisme, malte U. fra 1922 en gruppe bilder i neddempet koloritt og et kubistisk preget formspråk. Rotvoldskogen, Høstmåne (1922, begge Trøndelag Kunstgalleri) og Fra Stensbakken (1924) danner høydepunkter i U.s produksjon. Her forener han et ønske om å skape stemningsmalerier med en streng formkultur. Årene 1930-40 utførte U. en rekke store byprospekter i tredje etasje i Gerhard Schønings skole, Trondheim I bygningens første etasje er en frise med motiver fra folkeeventyrene. I 1930 assisterte U. Gabriel Kielland under arbeidet med rosevinduet i Nidarosdomen. U. drev også en tid malerskole, og var bl.a. Johannes Rians første lærer.