Gustav Adolph Mordt

M. vokste opp og fikk sin skolegang 1836–42 på Waisenhuset i Christiania, uvisst av hvilken grunn, da faren satt i gode kår. I 14-årsalderen ble hans anlegg for tegning oppdaget av en av lærerne, og han kopierte et portrett av statsråd M.G. Rosenkrantz. Professor G. Sverdrup tok seg av ham og understøttet ham en tid med penger. Under sin læretid hos malermester Saabye og Ferdinand Gjøs ble han satt til å kopiere Saabyes bilder, som mesteren deretter forbedret og solgte. Han regnet selv at han begynte som landskapsmaler 18 år gammel, og det lyktes ham å selge et bilde til Christiania Kunstforening i 1844. Omtrent på denne tid drog han til København (i en stipendiesøknad datert november 1848 skriver han at han hadde vært 3 1/2 år i København). Han slo igjennom ved å male småbilder, foruten at han tok tegneundervisning på kunstakademiet. Våren 1846 traff Ole Peter Balling ham der sammen med den danske marinemaler Vilhelm Melbye. "Jeg nød den Ære at blive betroet at male Staffage til deres Smaabilleder", skrev Balling. M. utstilte i perioden 1846–48 hele 7 bilder på Charlottenborg, tre av dem med motiv fra Telemark (Lifjell og Gausta, Tinnsjø). Tinnsjø og Rjukan var også motivene til hans bidrag i Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger. I Nasjonalgalleriet, Oslo finnes en studie, Ved Labrofoss (1847). M. vendte hjem i 1848 og kom øyensynlig da i kontakt med Hans Gude. Han malte bl.a. bypartier (Fra Festningsbryggen 1848, Oslo Bymuseum) og kystlandskaper. Han var første gang i Düsseldorf 1849–50 og malte der bl.a. et stort Telemarkslandskap (Nationalmuseum, Stockholm). Sommeren 1850 drog han på studietur i Norge sammen med den svenske maler Marcus Larsson. En oljestudie fra Gudvangen og en rekke tegninger (alle i Nasjonalgalleriet) har motiver fra Sogn, likeledes Skyer og fjell (Lærdal 1850, Bergen Billedgalleri). Tilbaketuren gikk gjennom Hemsedal og Hallingdal. I 1851 drog M. på ny til Düsseldorf og ble elev av Hans Gude. Forholdet til læreren synes å ha kjølnet nokså raskt, og Gude skriver i sine erindringer om noen kunstnere "som tog Kunsten lidt lettere: Mordt, Bagge og flere, som begyndte at frigjøre sig fra vor Kritik og vort forskrækkelige Alvor". Man kan forstå reaksjonen overfor M.s lettflytende masseproduksjon med hyper-romantiske norske landskaper med effektfulle lysvirkninger og mørke skygger. Den hardeste dom felte Julius Lange om M.s bilder på den nordiske utstilling i København 1872, de var "... i en afskrækkende Grad maniereret i Form og Farve". Men samtiden var svak for romantikken, om et stort måneskinnsbilde han utstilte i Düsseldorf 1852 skrev Düsseldorfer Zeitung (referert i Morgenbladet 9.7.1852): "Himlen er holdt i Nattens dybe Tone; Fuldmaanen i Billedets Midte svæver over vidstrakte, lette Skymasser, og spreder sit blege Lys over en øde Egn, gjennem hvilken et sølvglinsende Vand slynger sig. Horisonten begrændses af fantastisk formede Bjerge, der snart hæve sig som Taarne og Domer, snart løbe hen i friere Linjer.... Hjorder af Rensdyr drage over dette Nordens stille øde..". En lignende staffasje har Fra Finnmark (1854, Nasjonalgalleriet). M. reiste fra Düsseldorf våren 1853, planen om å dra til München ble oppgitt. Hans siste år i Christiania var vanskelige. Han solgte relativt godt, i løpet av 10 år 20 bilder til Christiania Kunstforening, men han var svekket av sykdom. En rekreasjonsreise til Dresden høsten og vinteren 1855–56 brakte ingen bedring, og vennene i Düsseldorf måtte ta affære, idet hver av dem gav et bilde til en utlodning. Bare få av hans senere bilder kjennes, Stubljan (1854) og et lite fossebilde (1856, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen) som han sendte som gave til vennen Vilhelm Melbye kort før sin død. Til gravferden diktet A.O. Vinje sangen Over en yngre Landskabsmaler.