billedhugger

Gunnar Torvund

Faktaboks

Født
9. juli 1948
Fødested
Nærbø, Jæren

Etter konditorlære fra 16-årsalderen søkte T. som 20-åring forgjeves opptak på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, men kom inn ved kunstakademiet i København Her arbeidet han med et forenklet figurativt formspråk og ble særlig inspirert av afrikansk, egyptisk, arkaisk og primitiv kunst. Blant nyere billedhuggere orienterte han seg i retning av Constantin Brancusi, Marino Marini og Torsten Renqvist. T. hospiterte deretter på Kunstakademiet, hvor han stod Per Palle Storms naturalistiske idealer fjernt. Med Høstutstillingsdebuten På flyplassen - eg vil heim (1970–71, Norsk kulturråd), markerte han seg sterkt. I denne forenklede flyformen som var utstyrt med munn og som hvilte på et hjulunderstell, fornemmes lengsel som gis et tilsynelatende surrealistisk uttrykk. Dette gjaldt også flere av arbeidene på separatutstillingen tre år senere, der skulpturer fra slutten av 60-årene var med og viste konsekvensen i T.s utvikling. Hans kristne grunnholdning bidrog stadig til arbeidenes særpreg, f.eks. i den noe under legemsstore treskulpturen Skjult konge (1971–73), hvor de store plastøynene forsterker uttrykkskraften i den stiliserte og nesten arkaisk virkende, sittende skulpturen. T. arbeider i tre og metall, gjerne kombinert med andre materialer. Han benytter seg ofte av polykrome virkninger eller forgylling. Også transparente effekter inngår, f.eks. i deler av menneskelegemer eller som innslag i skrin, båtformer og sokler, som gjerne er fantasifulle, slik at de forsterker virkningen og utdyper idéinnholdet i skulpturene.

Med utstillingen i 1977 fastslo T. sin posisjon som en av Norges mest originale yngre kunstnere. I T.s arbeider inngår båtformer som med eller uten figurer forbindes med skrin eller kister. Han skaper dessuten såkalte hustavler, som synes å skulle anvendes ved meditasjon og private andakter, og som lett assosieres med alterskap. Hustavle (1976, Oslo kommunes kunstsamlinger) virker mystisk med et forenklet hvitt marmorhode mot et korsformet, svart treskrin påført ulike tegn. Også kunstverk uten kristen tematikk kan gis en religiøs karakter. Men de kan også uttrykke sensualitet, som Liten Venus (1976, Nasjonalgalleriet, Oslo) eller romme humoristiske poenger. Sterke effekter kan gjøres gjeldende, særlig ved iøynefallende kombinasjoner av ulike materialer. Skulpturene står likevel fjernt fra assemblagens virkemidler. T. henter inspirasjon i poesi og har illustrert diktsamlinger av bl.a. Jan Erik Vold og sin bror, Helge T. Hommage à Jens Bjørneboe (bly 1975-76, Norsk Riksmålsforening, Kristiansands bibliotek) beretter om hans litterære idealer, og Jan Erik Volds hode er fremstilt lyttende, liggende på en sokkel som utgjør vesentlige deler av helheten. Flere skulpturer med tittelen Angstfigur henspeiler på tortur eller pasifisme. De fremstår også nærmest som Kristus-figurer og tilfører denne genren nye elementer. T. har naturlig nok utført flere kirkeutsmykkinger, som imidlertid ikke alltid har møtt full forståelse i menighetene. Dette gjelder særlig Altertavle til Eidsvåg kirke (1981–82). Den nakne figuren foran et delvis bemalt panel uttrykker lidelsen med stille storhet og avkledd tradisjonelle symboler. I andre utsmykkingsoppdrag arbeider T. med en poetisk romantisk uttrykksform som henspeiler på myke verdier. Dette gjelder Møte med livet til Kristiansand yrkesskole (1977–79) samt 14 store betongrelieffer til Lindeberg T-banestasjon i Oslo (1979–80).

Mot slutten av 70-årene virket T.s skulpturer en tid noe mer utadvendte, mens han senere igjen understreker det meditative. Stadig utgår han fra en klar idé og lykkes best når materialfølelsen underordnes hans skulpturale formsans, slik at arbeidene gis et sterkt fysisk nærvær i rommet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg