S. utdannet seg tidlig som karttegner og var ansatt i Norges geografiske oppmåling mens han gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. Senere arbeidet han som karttegner ved Norsk Polarinstitutt. I sine yngre år malte S. i en forenklet naturalisme, gjerne med dype jordfarger, karakteristisk for det norske landskapsmaleri fra 20-årene. Studier hos Othon Friesz og André Lhote satte ingen merkbare spor i hans formspråk. De tidlige bilder viser motiver fra fjellet og vidda og fra Son, foruten enkelte kirkeinteriører (1922 og -26). Etter krigen malte han mest utenlandsnaturen, og koloritten ble lysere og kjøligere. En periode anvendte S. palettkniv og sparklet fargen raskt og summarisk over flaten, men gikk siden over til pensler igjen. De brede og håndfaste strøk gav bildene et maskulint preg. Koloritten domineres gjerne av grå og gråbrune farger, men kan også variere med dristige anslag av gult, rødt og blått eller mye grønt. S. malte også enkelte portretter og laget tresnitt.