K. var en av de første kunstnere her i landet som arbeidet i et nonfigurativt formspråk. På sin utstilling i Kunstnerforbundet 1950 viste hun et dynamisk maleri bygd på geometri. Former og linjer i disse bildene står mot hverandre med maksimal kontrast. De rene fargene, rødt, grønt, blått, hvitt og svart understreker dynamikken. Interessen for det konstruktive og for fargens romskapende muligheter kom imidlertid snart i bakgrunnen. Fra midten av 50-årene var hun opptatt av myke kurver og eggformer som fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker fram igjen. Fargene er ofte høyt oppdrevne i dristige kontraster og kombinasjoner. Hun arbeidet på denne tiden med olje, akvarell, tusj, litografi, tresnitt og med serigrafi, en teknikk hun tok opp som en av de første her i landet. Fra denne tid er også en del bokillustrasjoner. Hennes omslag og vignetter er dels enkle strektegninger, geometriske, spisse former eller ellipser og svevende kloder, dels har de en fortettet og kraftig kalligrafisk karakter. Mot slutten av 50-årene kom K.s malerier til å handle mer og mer om prosesser, om kosmiske krefters tilblivelse og oppløsning. Dette kom etter hvert også til uttrykk i arbeidsmåten. Bildene ble preget av en arret og knudret overflate, av rennende maling og ofte av en spesiell skrapeteknikk. Det til dels harde og viljesbestemte i de tidlige bildene vek plassen for en mer ekspressiv form, der kunstneren gav seg følelsene og fantasien i vold. Det improviserte og til dels uklart visjonære, som på mange måter betydde en forløsning, ble i det neste tiår igjen mer organisert. I bildene fra denne tiden utvikler komposisjonen seg gjerne ut fra en kjerne, oftest en vertikal akse, som fargesterke og dynamiske spiraler og sirkler samler seg omkring eller slynges ut fra. I små formater og i mindre pretensiøse arbeider har hun vist en mer ledig form. De er mer varierte i farge, lys og stoff. Etter hvert har en tydelig tendens til å gi en fornemmelse av naturopplevelse kommet til uttrykk. Hele hennes kunstneriske virksomhet har således vært basert på en nonfigurativ uttrykksform, mest konsekvent i 50-årene. Hun har stort sett arbeidet med de samme tema både i maleri, tegning og grafikk.