Liv og virksomhet

Landskirke med prestegård, 1916. Nasjonalmuseet, 

. fri

Akvarium i Tivoli-passasjen. Aksonometri

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

£. Den norske Creditbank. 1926

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Kunstnernes Hus

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

OFO. Odd Fellow-gården

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

B. var assistent hos Arnstein Arneberg i Oslo 1916–18 og arbeidet der vesentlig med større luksusvillaer; deretter egen praksis i Oslo inntil han i 1922 gikk i kompaniskap med Herman Munthe-Kaas under navnet Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. B. var medorganisator av og lærer ved Arkitektkurset i Oslo i 1945.

B.s første arbeider var preget av sin samtids vanlige historiske og nasjonale forbilder. Innflytelsen fra Arnstein Arnebergs nybarokk var enkelte ganger tydelig, f.eks. i villaen for B.s far i Fredrikstad fra 1916. Etter hvert skjedde en påtagelig dreining i retning av norskpreget empire som i Akershusbroen fra 1919–21, i kontoret for Fredrikstad Tømmerdireksjon og i sommervillaen Bloksberg på Hankø. B.s møbler fra 1920-årene spenner over et vidt stilregister som empire, Queen Anne, art deco og kinesisk stil. Han arbeidet også en del som maler. I 1922 uttalte B. at den viktigste inspirasjonen kom fra italiensk arkitekturs klarhet. Som viktige inspirasjonskilder fremhever han i senere år Arnstein Arneberg, H. Munthe-Kaas, en mindre krets arkitektvenner og kunsthistorisk lesning. B. har vært aktivt med i kuturminnevernet, både gjennom Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaringog ved oppdrag som arkitekt.

Kompanjongene B. og Munthe-Kaas markerte seg fra første stund i 1922 blant landets ledende arkitekter med premier i en rekke større konkurranser. Fram til slutten av 1920-årene var deres arbeider vanligvis preget av en ofte sterkt forenklet internasjonal nyklassisisme. B. deltok dessuten aktivt i avisdebatter i 1922 og 1924 vedrørende nyklassisistiske forbilder i motsetning til de nasjonale. B. og Munthe-Kaas' rådhus i Haugesund er av mange betegnet som et hovedverk innen den nyklassisistiske arkitekturen i Norge, til tross for at det mangler denne stilretningens karakteristiske symmetri. Deres vinnerutkast fra 1922 oppfylte ikke alle kravene i konkurranseprogrammet, men ble likevel foretrukket pga. sin gode, monumentalarkitektoniske virkning. En lengre stans i byggearbeidene førte til at rådhuset først stod ferdig i 1932. Da hadde allerede opphavsmennene slått over i funksjonalismen som noen av de første i Norge. I overgangen mellom klassisisme og funksjonalisme står Kunstnernes Hus hvor deres funksjonalistiske utkast vant 3. premie i konkurransen i 1928. Deres 1. premieutkast var derimot utført i en sterkt forenklet nyklassisisme, en forenkling som ble enda sterkere gjennomført i det ferdige bygg fra 1930. B. hadde da fullført Det nye teater sammen med Jens Dunker i 1929 hvor disposisjonen med en kontorblokk plassert over salongen er gjennomført ved hjelp av jernbetong. Det nye teater er ved siden av B. og Munthe-Kaas' villa i Bernhard Herresvei 20 fra 1928 og boligblokken Eckersbergs gt. 55 fra 1929 blant de første fullførte funksjonalistiske bygg i Norge. Blant deres øvrige bygg i funksjonalistisk formspråk bør fremheves Norges bank, Gjøvik fra 1931–34, Odd Fellow Gården med Saga kino i Oslo fra 1931–34, Norges Banks seddeltrykkeri i Oslo fra 1932–35 og Oslo-villaene Bærumsvn. 7 og Kristinelund vei 19 fra 1932, Haldenvn. 11 fra 1934 og Smestad villakvarter som består av 34 hus oppført 1928–39. I Oslo Handelsgymnasium fra 1936–41 finner man en kombinert aula og trappehall av monumental virkning som dessuten binder anleggets forskjellige deler sammen. B. og Munthe-Kaas' funksjonalisme var sjelden meget radikal. Ofte finner man i komposisjonen eller i enkelte detaljer reminisenser fra nyklassisismen. Unntak fra dette finner man i en rekke av villaene fra 1930-årene hvor det er utvist god tilpasning til terrenget og stor frihet i komposisjonen. Synet på villaen ble utdypet av B. i 1931: Den må aldri bare bli en "maskin til å bo i", den skal gi uttrykk for både arkitektens og byggherrens egenart. Det var "dilettantisme å bygge en bolig på stemninger, den må bygges på realiteter". "Hvis husene er kolde og likegyldige er det i så fall dårlig funksjonalisme".

Etter 2. verdenskrig deltok B. og Munthe-Kaas i gjenoppbyggingen i Nord-Norge, særlig i Bodø og Kirkenes. Deres arbeider fra etterkrigstiden er gjerne preget av denne periodens enkle senfunksjonalisme, ofte i en tradisjonell form, som i Sjømennenes helseheim i Bærum fra 1947–51. I mer monumentale arbeider som Bodø rådhus og Bodø Domkirke er innflytelsen fra Arnstein Arnebergs spesielle ornamentstil påtagelig. I Bodø Domkirke er det mest fremtredende karakteristikum imidlertid bruken av stålbetong i hvelvet. Med dette materialet er det forsøkt å skape virkningen av en tradisjonell femskipet, men "søyleløs basilika". En rekke av bygningene til B. og Munthe-Kaas ble utstyrt med møbler av egen design.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Gunvor Kjos (1855 - 1932)
  • Wilhelm Eriksen Blakstad, fløtningsdirektør (1863 - 1963)

Gift med

  • 1921 med Ragnfrid Matheson Brun (f. 1900)

Utdannelse

Examen artium i Fredrikstad 1912; Norges Tekniske Høyskole arkitektavd. 1916.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Houens legat 1922 og -23; Egers legat for studium av moderne europeisk arkitektur 1930; Studiereiser til de fleste europeiske land og Afrika; opphold bl.a. i England, Frankrike og Tyskland for studium av moderne teaterbygninger i 1919; 8 mndr. i Italia og Frankrike for studium av klassisk arkitektur i 1920; Praha, Wien og Budapest for studium av seddeltrykkeriers innredning i 1933; to reiser for studium av bank- og forretningsbygg i 1950-årene.

Stillinger, medlemskap og verv

En rekke tillitsverv i Norske Arkitekters Landsforbund; og Oslo Arkitektforening 1924–41, bl.a. styremedlem; medlem redaksjonskomiteen for Byggekunst 1928–29; medlem en rekke konkurransejuryer siden 1920; medlem direksjonen Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring 1930–61, formann 1951–61, senere æresmedlem.

Priser, premier og utmerkelser

Houens fonds premie for Det nye teater sammen med Jens Dunker 1930; Sammen med H. Munthe-Kaas: Houens fonds premie for Kunstnernes Hus 1931 og for Haugesund rådhus 1934; Sundts premie for Odd Fellow-bygningen 1934.

Utførte arbeider

  • I Oslo når annet ikke er nevnt. Skihytte for Norges Tekniske Høyskoles idrettsforening, Trondheim (1913) etter 1. premie i konkurranse 1912
  • Paviljong for modeller og tømmerfløtningsanlegg på Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Kontor for Fredrikstad Tømmerdireksjon, Cicignongt. 2 (ca.1920)
  • Det nye teater (nå Oslo Nye Teater), Rosenkrantz gt. 10 (1927–29), etter 1. premie i konkurranse 1919, sammen med Jens Dunker
  • Sammen med H. Munthe-Kaas: Haugesund rådhus med regulering av området rundt (1932), etter 1. premie i konkurranse 1922
  • Rådhusplassen (ferdig 1949)
  • Kunstnernes Hus, Wergelandsvn. 17 (1930), etter 1. og 3. premie i konkurranse 1928
  • Norges Bank, Gjøvik (1933), etter engere konkurranse 1931
  • Norges Banks seddeltrykkeri, N.Slottsgt. 1b og øvre Slottsgt. 2 (1935), etter engere konkurranse 1932
  • Nybygg på øvre Slottsgt. 2 (1960)
  • Fagerborg menighets gamlehjem, Rosenborggt. 11, etter 1. premie i konkurranse 1936
  • Oslo Handelsgymnasium, Parkvn. 65 (1939–41), etter 1. og 2.premie i konkurranse 1936 (restaurert etter tyskernes bruk under krigen og tatt i bruk som skole 1947)
  • Påbygning av 4. og 5. etg., Kunstindustrimuseet, St. Olavs gt. 1 (1938–39)
  • Haugesund el-verks adm-bygning, etter 1.premie i engere konkurranse 1947
  • Grand hotell, Bodø (1949)
  • Sjømennenes Helseheim, Rykkinnvn., Bærum (1951), etter 1. premie i konkurranse 1947
  • Bibliotek, Kirkenes (1952)
  • Handelens hus (samfunnshus), Bodø (1958)
  • Bodø rådhus (1953–62)
  • Tromsø Museum (1961)
  • Krematorium i Asker (1961)
  • Bodø Folkebibliotek (1962–67)
  • Fredrikstad el-verks adm.bygning (1960-årene)
  • Krematorium, Hønefoss, (1971)
  • Samisk heimeyrkeskolen, Kautokeino
  • Telegraf- og postbygg i Bodø, Narvik og Kirkenes
  • Fyrstasjoner i Nord-Norge
  • Militæranlegg i Sør- og Nord-Norge
  • Kontor- og forretningsgårder sammen med H. Munthe-Kaas: Odd Fellow-bygningen med Saga kino og Scala revyteater, Stortingsgt. 28 (1934), etter 1. premie i konkurranse 1931 (Sagas interiør forandret ca. 1950 og 1980)
  • Roald Amundsensgt. 4 med Klingenberg kino (1938)
  • Klingenberggt. 7 (1939–40)
  • Jakhellngården, Sjøgt. 15, Bodø (1948)
  • Merkurgården, Storgt. 1, Bodø (1950)
  • Hemsengården, Haakon VIIs gt. 5 (1958–60)
  • Norges Hypotekforening for Næringslivet, Haakon VIIs gt. 6 (1959–61)
  • Bergens Privatbank, Kirkegt. 23, ombygning (1959–61)
  • Thunegården, Drammensvn. 126, 1961)
  • Bergen Bank (1964)
  • Adm.bygg for A/S Denofa-Lilleborg (1966)
  • Industribygg sammen med H. Munthe-Kaas: NEBB, Skien, utvidelse og nybygg (1940–41)
  • For Akers mek. Verksted: Kaikontor (1942), ominnredning av maskinverksted (ca. 1942), tilbygg og ominnredning av kontorbygg (1942–44), velferdsbygg i Munkedamsvn. 45 (1941–42 og 1946–50), sveisehall i Dokkvn. 1 (1953–54)
  • Tele silkeveveri, Notodden (1945–47)
  • Norsk Akkumulator Co A/S, Horten (1949–51)
  • A/S Myrens verksted, støperibygning (1950)
  • Bygg for NEBB, Oslo og LKAB, Narvik
  • Boligblokker sammen med H.Munthe-Kaas: Eckersbergs gt. 55 (1929)
  • Observatorie terrasse 5–8 og 10 (1932–36)
  • Bygdøy allé 115 og 117 (1934–36)
  • A/S Sannerterrassen, Sannergt. 32, Dælenenggt. 40 og Christies gt. 19 (1936–37)
  • Villaer m.m.:Sportsstue for faren ved Eidet i Tune (ca.1912)
  • Welhavens gt. 3, Fredrikstad for faren(1916)
  • Villa for Vogt, Kristiansand (ca. 1917, tegnet på Arnebergs kontor)
  • Sommervilla "Bloksberg" på Hankø ved Fredrikstad for grosserer Ths. Angell Wiese (ca. 1918), tilhører nå H.M. Kong Olav 5.
  • En del større villaer i Fredrikstad (1915–19)
  • Villaer sammen med H. Munthe-Kaas: Smestad villakvarter, Bernhard Herresv. 19–38, 40, 42, 44, 46, 48 og Smestadhagen 1–9, regulering og hustyper, ca. 10 hus oppført 1928–29 og ca. 24 hus oppført 1929–39
  • Bærumsvn. 7 for Tidemand-Johannessen (1932)
  • Kristinelundv. 19 for Chr. Blom (1932)
  • Haldenvn. 11, Snarøya i Bærum for Signe Larsen (1934)
  • Volvat terrasse 12 for ingeniør Hedels (1934)
  • Kjedehus for to familier, Holmendammen terrasse 15 B (1938)
  • Niels Juelsgt. 30 (1932) og 32 (1941)
  • Skogfaret 3 (1940–41)
  • Slemdalsvn. 49 (1941)
  • 77 rekkehus, dobbelthus og eneboliger, Manglerudvn. for Jøtul byggeselskap A/S (1948)
  • Kirker sammen med H. Munthe-Kaas: Restaurering av Heddal stavkirke (1939–54)
  • Heddal gravkapell (1952)
  • Bodø domkirke (1956), etter 1. premie i konkurranse 1947
  • Glomfjord i Meløy (1957)
  • Gamvik i Tana (1958)
  • Nenset i Agder (1961)
  • Brevik (1963)
  • Alfaset gravkapell i Oslo (1972)
  • Kong Olavs kapell, Rotterdam
  • Sjømannskirken i Göteborg
  • Broer: Bro over Kongens gt., Akershus festning (1921), etter 1. premie i konkurranse 1919
  • Broer sammen med H. Munthe-Kaas: Drammens bybro (1936), etter konkurranse 1926
  • Elgeseter bro, Trondheim (1951)
  • Halden bybro (1965)
  • Prosjekter: Innkjøp, regulering av Egnehjemkoloni på Gamlebyens glacis, Fredrikstad, 1916
  • 3. premie kirke på Fredens bolig i Bergen, sammen med Ole Øvergaard, 1922
  • 2. premie Narvesenkiosk, 1923
  • Innkjøp, Ulefos Jernverks ovnskonkurranse, 1924
  • Sammen med H. Munthe-Kaas: Innkjøp, Norges Handelshøyskole, Bergen, 1922
  • 4.premie, Blindern studenthjem, Oslo, 1922
  • Innkjøp, regulering av Blindernarealet, Oslo, 1923
  • 1. premie, rensestasjon på Akershus festning og idékonkurranse om regulering av Festningsplassen, 1923
  • Den norske Creditbank, Oslo, 1924
  • 2. premie musikkpaviljong i Birkelunden, Oslo, 1926
  • 2. premie universitetsanlegget på Blindern, 1926
  • 3. premie Det norske Studentersamfund, Oslo, 1926
  • 1. og 2. premie, hustyper for samvirkelag på Østlandet, 1926
  • Innkjøp, Folketeatret, Oslo, 1927
  • 2. og 3. premie, Dronningen restaurant og klubbhus, Oslo, 1930
  • 2. premie, Studentersamfunnshus, Norges Landbrukshøyskole, ås, 1930
  • Innkjøp, idékonkurranse om utforming av Universitetsplassen, Oslo, 1930, sammen med Dyre Vaa
  • 1. premie rådhus i Sarpsborg, 1930
  • Rederforbundets bygning, Oslo, 1931
  • Nytt interiør, Grand Café, Oslo, 1933
  • 13 leiegårder, Drammen, 1935
  • Trafikkregulering, Abelhaugen, Oslo, 1935
  • 3. premie kommunal administrasjonsbygning og kino, Drammen, 1937
  • 1. premie Statens Hus, Narvik, 1938
  • Premie Vestkantskolen, Kristiansand, 1938
  • 2. og 3. premie rådhus i Horten, 1938
  • Folkets Hus, Oslo, 1939
  • Norsk ambassade i Stockholm, 1949
  • Reguleringsforslag for Konserthuskvartalet, Oslo, 1954

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Høstutstillingen, Oslo, 1934
  • Kristiania Haandverk og Industriforenings møbellotteriutstillinger, Oslo, 1920-1923
  • Foreningen Brukskunsts ovnsutstilling, Oslo, 1922
  • Form og Farve, Oslo, 1924
  • Form og Farve, Oslo, 1924
  • Den norske arkitekturutstilling, Kiel, 1929
  • Den norske arkitekturutstilling, Oslo, 1929
  • Internasjonal arkitekturutstilling i Milano, 1933

Portretter

  • Byste utført av Dyre Vaa (1930, privat eie)
  • Pennetegning signert "RM 53" gjengitt i Byggekunst 1953 s. 69
  • Oljemaleri utført av Alf Rolfsen (1964, tilhører Forening til norske Fortidsminners Bevaring)

Eget forfatterskap

  • i « Klassisismedebatten ", Dagbladet, 22.11.1924, Innlegg
  • i « Klassisismedebatten ", Dagbladet, 24.11.1924, Innlegg
  • i " Klassisismedebatten ", Dagbladet, 14.04.1926, Innlegg
  • Villaen, Byggekunst, 1931, s. 127–34 (ill.)
  • Blakstad, Gudolf, Alnæs, E., Vi snakker om hus, Oslo, 1937, (ill.), sammen med, m.fl
  • Kiellnd, J.Christie, Blakstad, Gudolf, Munthe Kaas, H., Norske hus for land og by, Oslo, 1940, (ill.), Red. sammen med
  • Munthe Kaas, H., Blakstad, Gudolf, Arkitekt Ove Bang. Hans læreår og virke, Oslo, 1943, (ill.), sammen med
  • Ars longa, vita brevis, Byggekunst, 1951, s. 201
  • Heddal stavkirke før og etter restaurering, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1956, s. 1–24 (ill.)

Litteratur

  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1916, s. 147–58 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1919, s. 164–68 (ill.)
  • Foreningen Brukskunst årbok, 1920, s. 16, 17, 31, 32, 92 (ill.)
  • Foreningen Brukskunst årbok, 1921, s. 97
  • Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 616, 628
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1930
  • Brochmann, G. (Red.), Vi fra Norges Tekniske Høyskole 1910–19, 1933, s. 99
  • Studentene fra 1912, Oslo, 1937, s. 32
  • Anderssen, O. S., En norsk rådhusarkitekt, Byggekunst, 1953, s. 69–71 (ill.)
  • St. Halvard., register bd, Oslo, 1956, s. 20
  • Studentene fra, Oslo, 1912, s. 17
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, s. 299, register bd.
  • Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, s. 163, m.fl
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, bd. 2, s. 186
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 28–33(ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 28, 133–34 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 12, 18, 59–62, 176–77, 194–95 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 59–62, 178–79 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 30, 74, 76, 79–80 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 106
  • Byggekunst, 1929, s. 46–63 (ill.), 148
  • Byggekunst, 1931, s. 101, 194 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 90, tillegg s. 33, 41
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 44, 1937 tillegg s. 16
  • Byggekunst, 1940, s. 97
  • Byggekunst, 1945, tillegg s. 8
  • Byggekunst, 1946, s. 74
  • Byggekunst, 1947, tillegg s. 10–11
  • Byggekunst, 1956, s. 128, 137 (ill.)
  • Byggekunst, 1959, nr. 4 (uten sidetall)
  • Byggekunst, 1968, s. 176 (ill.)
  • Munthe Kaas, H, Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd.2, s. 280, Sammen med
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 306, 309, 2. utg
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, register s. 235 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 278(ill.), ny utg
  • David, G., Zietschmann, E., Wie Wohnen?, Zürich, 1949, (ill.)
  • Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s. 318, 324, 330, 331, 334–35, 350–51, 357, 363, 380, 390–91, 393, 397, 400, 408 (ill.), m.fl.
  • St. Halvard, register bd, Oslo, 1956, s.20
  • Kavli, G., Norwegian architecture. Past and present, Oslo, 1958, register s 143 (ill.)
  • Norberg Schulz, Chr., Norsk arkitektur i 50 år, Byggekunst, 1961, s. 76–77, 94–96 (ill.)
  • Brochmann, O., Hauglid, R., Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 316, m.fl
  • Coldevin, A., Bodø by 1815–1966, Bergen, 1966, register s. 564 (ill.)
  • Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, s. 138, m.fl
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 265 (ill.)
  • Kunst og Kultur, register 1910–67, Oslo, 1971, s. 180
  • Glambek, I., Kunstnernes Hus og dets plass i norsk arkitekturhistorie, Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 35–44 (ill.)
  • Nordisk funktionalism, Stockholm, 1980, s. 80–111 (nr. 3–4, ill.), Særtrykk av Byggekunst)
  • J. Nyquist, Hofflund, P. D., Oslo gårdkalender 1925–45, Oslo, u.å., register s. 366 (ill.)
  • Nyquist, J., Hofflund, P. D., Oslo gårdkalender 1925–45, Oslo, u.å. register s. 133 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 142–43, 183, bilag s. 1–50 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, bilag s. 1–12, 23–33 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 19f., 71, 144, bilag s. 3–27 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 3–6, 23–32, 65–94, 133–40, 145–58 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 19–32 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 81–93 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s. 126- 28, 133–35, 147–48 (ill.)
  • Byggekunst, 1930, s. 18–26, 50–57, 63,130–37, 163–71 (Kunstnernes Hus), 196 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 99, 103, 104, 107, 130, 176, 272–79, 300 (ill.)
  • 1932, s. 8–9, 27–33 (Haugesund rådhus), 162–63, 178–90 (ill.), tillegg s. 10, 15, 26, 35, 43s. 32. 97–99, 253–56 (ill.), tillegg s. 8s. 61–76 (Odd Fellow-bygningen), 201–03 (ill.), tillegg s. 16s. 86, 95, 122, 208–10, 222–23 (ill.), tillegg s. 36, 47s. 44, 56, 105–13, 235–38 (ill.), tillegg s. 29s. 8–9 (ill.)s. 63–64, 172, 213–19, 225–27 (ill.)tillegg s. 12s. 97, 170–71 (ill.)s. 8s. 36–37, 65, 101ff. (ill.)s. 156, 157 (ill.)s. 38–39, 58–59, 69–77 (Oslo Handelsgymnasium), tillegg s. 11 (ill.)s. 66–67, 162 (ill.), tillegg s. 5, 47 (ill.)s. 17–24, 146–47, 153, 158–60, 166, 167, 171, 181 (ill.)s. 24–26, 100–02, 105, 132, 193–201 (ill.), tillegg s. 12, 44s. 250–55 (ill.)s. 45–46, 71, 128 (ill.)s. 215–16 (ill.)s. 29–35, 36–37 (ill.)s. 132, 137, 139, 143, 154, 184–85, 217–24 (ill.)s. 64, 67, 71, 76, 77, 81 (ill.)s. 1, 4, 13 (ill.)s. 172, 176, 181, 186, 189 (ill.)s. 111, 114 (ill.)

Arkivalia

  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, Opplysninger fra kunstneren 1979
  • Gaustad, R., Foreningen Brukskunst 1918–1930, magistergradsavhandling Universitetet i Oslo, 1973, s. 57, 76, program, utstillinger, kritikk
  • Glambek, I., Funksjonalismens gjennombrudd i Norge, magistergradsavhandling Universitetet i Oslo, 1973, Debatt og ideologisk bakgrunn