H. var assistent på forskjellige arkitektkontorer i Kristiania. 1896–1902, bl.a. hos Hagbart Schytte-Berg 1896-98, J. M. Helgesen 1898 og Carl Michaelsen 1900. H. var fra 1904 ansatt hos arkitekt Holger Sinding-Larsen, Kristiania, og i 1910 overtok han ledelsen av byggearbeidene ved Universitetsbiblioteket etter Sinding-Larsens tegninger. Fra 1910 hadde H. privatpraksis i Kristiania, til han i 1913 ble ansatt som leder av NSBs nyopprettede arkitektkontor. Her ble han til han gikk av med pensjon i 1947. Han hadde ansvaret for reisning av stasjonsbygninger landet over og dessuten for noen hoteller for spisevognselskapet og transformatorer, lok-staller og verksteder i forbindelse med stasjonsanlegg. Det er ofte uklart hvilke bygninger han selv var arkitekt for. Kongsberg stasjon (1914/15), fjellstuen ved Majavatn (1923) og Opdal turisthotell (1924) er alle utført i tidstypisk nasjonalbarokk med en viss forkjærlighet for detaljering rundt dører og vinduer. Opdal turisthotell er hans hovedverk. Det har en tilnærmet kubisk bygningskropp, rammeliséner, takrytter og barokk portal. Han tegnet så vel interiørene som møblene. Bruken av oppdalsskifer som bygningsmateriale førte til igangsetting av en større steinindustri på stedet. I prosjektet for ny fjellstue ved Majavatn (1936) er funksjonalismen gjennomført, og han følger tidens generelle retning bort fra nasjonalt preget arkitektur. H. var en ivrig amatørmaler.