Etter diplomeksamen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1962 ble N. ansatt som designer ved Den Kgl. Porcelainsfabriks fajanseavdeling. Under ledelse av den erfarne keramikeren Nils Thorson kom hun her til å arbeide sammen med en gruppe unge kvinnelige designere kalt Tenera. Sammen skapte gruppen en serie arbeider som innebar en kunstnerisk fornyelse av fabrikkens flintgodsproduksjon. N.s utkast til en terrin med hvelvet lokk hevdet seg blant seriens fremste arbeider. Med utgangspunkt i et blåbærris skapte hun en saftig blå dekor utført i robuste skytefarger som understreket terrinens tektoniske form. Utenlandsoppholdet i USA 1966–72 ble av skjellsettende betydning for N.s videre utvikling som keramiker. Her fikk hun kjennskap til den japanske raku-keramikken. Sine første erfaringer med brenning av raku-keramikk skaffet hun seg ved University of Minnesota. Den oksygenreduserende overflatebrenningen i sagmugg resulterte i et sort gods med iriserende, krakelerte glasurer. N. viste et bredt utvalg av gjenstander i porselen og steingods på festspillutstillingen i Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen i 1974. Størst oppmerksomhet vakte hennes rakubrente arbeider i enkle, tradisjonelle former med rik penseldekor på turkis og hvite, krakelerte glasurer Gjennom media og kurs har N. bidratt til å gjøre rakuteknikken bedre kjent. Hennes senere produksjon er preget av et mer ekspressivt, skulpturalt formspråk. Flere av hennes beste keramiske arbeider etterligner former og teksturer hentet fra sjøkanten og representerer med sin frodige sensualisme en kunstig frembrakt natur.