R. debuterte på Høstutstillingen 1946 og vakte straks oppmerksomhet med sine bilder av figurer i rom. Hun tilhører generasjonen av norske malere som på akademiet fikk en solid skolering i formanalyse, noe som for henne først og fremst ble et utgangspunkt for en lyrisk opplevelse av motivet. R.s figurbilder og portretter viste en sikker følelse for komposisjonelle verdier, særlig ved utnyttelsen av flater og plan ved oppbygging av rom. Bildene gav også uttrykk for en sjelden kresen fargesans, dominert av dempet blått og grønt, med poengterte innslag av varme fargetoner. Med en rytmisk behandling av den kjølige koloritten, ble fargen på en gang poetisk og klart romskapende. R. var mest opptatt av konstellasjonen figur og rom, men malte også lette og lyriske landskaper, forenklet og strengt bygd opp, som Fra Askerøya (1956, Nasjonalgalleriet, Oslo). Av bilder fra 40- og 50-årene kan nevnes Rød figur i atelier (1947), Portrett av Aslaug Vaa (1950), Portrett av min mor (1956, Nasjonalgalleriet) og pikeportrettene Berit (1948) og Iris (1951). Separatutstillingen i Permanenten 1958 viste stort sett motiver fra Svolvær, med sjø og fiske (Fiskehengere, Oppkjøperbåt og Ruskevær). Hun viste også kraftigere fargekontraster, som det nattsvarte Piccadilly Cirkus og Fiskere i Svolvær. Enkelte båtmotiver minnet om Axel Revolds form. Hovedinntrykket viste at hun lyktes best der valørene fikk uttrykke bildenes atmosfære av sprø, stille stemning. Fra 60-årene blir den to-dimensjonale karakter sterkere understreket i retning av det dekorative og med en klarere disponering av billedflaten I bildet av Ålesund, Fra Aksla (1961, Norsk rikskringkasting) omdannet hun byens urolige linjespill til en fast og sikker form, mens naturformene i en rekke malerier fra Hellas oppløses til bl.a. rektangulære fargeflater (Athen, 1961). Koloritten var fremdeles dempet, og sterke kontraster forekom sjelden. I enkelte bilder sporer man et behov for sterkere fargeregister (Julebord, 1965), noe som kommer til uttrykk i hennes første store arbeide i glassmosaikk, De fire årstider (1967) til Radiumhospitalet i Oslo. Utsmykningen er i fire felter, bygd opp av brokker av uregelmessige glassflater mot en bakgrunn av nøytral hvit masse. Motivene er abstrahert til et samspill av utallige nyanser av de forskjellige årstiders farger. R. konsentrerte seg i noen år om glassmosaikk, figurative i formen og stort sett med blomster- og vekstmotiver, som Løvetann og Forvitret tre. I 1971-72 studerte hun grafiske teknikker i London og viste i 1972 foruten glassarbeider også silketrykk, etsninger, linoleumssnitt, litografier og India-trykk (blanding av etsning og collage). Motivene var gjerne fugler, fisk, sommerfugler, blomster og dessuten figurtemaer, som serien Grekerne.
I en periode fra 1971 hadde R. lagt penslene bort. I Kunstnernes Hus 1976 presenterte hun igjen malerier, en del restrospektivt, men også nye naturpoetiske uttrykk fra Sørlandsnaturen, gjerne opplevd i skumrings- og aftenlys, og med hovedvekten på trær og blomstermotiver. Hun viste også figur- og interiørbilder. Blomster, strå, figurer og rekvisita var satt kontrasterende inn mot et spill av fargeflater. Det synes som R. de siste årene har arbeidet mer spontant direkte i fargen med trygg forankring i sin erfaring om bildets komposisjonsregler. R. arbeider nå også med relieffer i messing.
