Faktaboks

Gjermund Barstad
Født
29. september 1919, Mo i Telemark

Gjennom sine lærere og første arbeidsgivere kom B. i kontakt med den nordiske senfunksjonalismen, myket opp med en nasjonal tradisjonsbevissthet. Han begynte som fagutøver i en gullalder i norsk interiørarkitekturs historie, da nordiske formgivningsidealer og kvalitetskrav under betegnelsen Scandinavian Design ble toneangivende i europeisk sammenheng. B. tok tidlig del i brukskunstbevegelsens tverrfaglige og yrkesfaglige arbeid. Ved å delta på Foreningen Brukskunsts høstmønstringer i Kunstnernes Hus og på internasjonale utstillinger oppnådde B. en faglig modenhet, som raskt plasserte ham blant våre dyktigste interiørarkitekter, en stilling han siden har befestet.

B.s virksomhet spenner over alle interiørarkitekturens fagområder, fra innredning til formgivning av innbo med hovedvekt på offentlig miljø og møbeldesign. Som innreder har han hatt viktige oppdrag både for offentlige myndigheter og det private næringsliv: sykehus og sykehjem, kontorinnredning, hotell og restauranter, skoler, privatboliger og representasjonslokaler. I forbindelse med større innredningsoppdrag har B. tegnet møbler som senere er blitt serieprodusert.

B.s interiører utmerker seg ved en naturlig og nøktern eleganse som et resultat av gode planløsninger, sikker fargesans og strenge krav til den enkelte interiørkomponents kvalitet og bruksegenskaper. Hans stil er lavmælt og saklig. I møbelarkitekturen kommer denne saklighet til syne gjennom enkle og hensiktsmessige løsninger, god materialbruk, stødige og logiske konstruksjoner, det hele forenet i et kraftfullt og fornuftig formspråk. B. bygger sin møbelarkitektur på tradisjonelle former og konstruksjoner. Visse stolmodeller som f.eks. G (1964) og Merkur (1969) med enkle former og solide understell viser slektskap med engelske 1700-talls møbler. Det samme gjelder Apollo (1963) med stigeformet ryggløsning, en bymessig utgave av jærstolen. Andre kjennetegn er åpne konstruksjoner hvor tekstil og stopp spiller en underordnet rolle. Heltre utgjør hovedmaterialet. B. har også laget møbler i stål og bøytre. På utstillingen Design in Scandinavia 1954–57 deltok B. med en stol i stål og laminat.

Sett under ett, fremstår likevel B.s møbelarkitektur som tradisjonell i ordets gode betydning. Hans møbler har et håndverksmessig utgangspunkt, et møbels utformning bestemmes ikke av produksjonstekniske og transportøkonomiske hensyn på bekostning av bruksmessige og estetiske krav. Likevel har hans møbler vist seg godt egnet for serieproduksjon. Mange av modellene fra 1950- og 60-årene er fremdeles i produksjon. Dette skyldes ikke minst et tidløst formspråk og gode bruksegenskaper. Seks av hans modeller kom med blant Møbelskjønn 1978s 100 godkjente stoler.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Signe Barstad
  • Albert Barstad, verksmester, gårdbruker

Bosatt (pr 1982-1986)

  • Oslo

Utdannelse

  • To-tre års praksis som bygningssnekker
  • ett-årig yrkesskole, linje for treskjæring og møbler 1940–41
  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, trelinjen under Arne E. Holm og Arne Korsmo, diplom 1944
  • deretter to og et halvt års praksis som møbelsnekker
  • praksis hos arkitekt Bernt Heiberg i 10 år
  • praksis hos arkitekt Arnstein Arneberg i tre år
  • egen praksis fra 1960

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • B. har foretatt studiereiser til Danmark, Sverige, Finland, England og Tyskland

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem av Norske Interiørarkitekters Landsforening
  • medlem av Foreningen Brukskunsts gruppe for fagutøvere 1953–66
  • B.s mange tillitsverv i Norske Interiørarkitekters Landsforening, Foreningen Brukskunst og Landsforbundet Norsk Brukskunst har hovedsakelig omfattet planleggingsarbeid, utstillingsvirksomhet og juryering
  • B. har flere ganger hatt hovedansvaret for Norske Interiørarkitekters Landsforenings presentasjon ved den årlige møbelmessen på Sjølyst

Priser, premier og utmerkelser

  • 3. premie med middagsserviset Mille ved Egersund Fajansefabrikks konkurranse i 1950
  • Har også laget premiert utkast for Vallø Tapetfabrikk
  • og til kurvmøbler

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Sykehusinnredning: Hedmark sykehus (1964)
  • Rogaland fylkessykehus Stavanger (1967)
  • Rikshospitalet (1960, kafeteria og representasjonsrom)
  • Ambassader m.m.: Den norske ambassade i New Delhi (sammen med Alf Sture, Bjørn Ianke og Arne Remlov, 1959)
  • Statens representasjonsbolig i Oslo, Parkveien 45 (1960)
  • Den norske ambassade i Peking (1972)
  • Den norske ambassade i Brasilia (1973)
  • Skipsinnredning: M/S Black Prince/Black Watch (1964–66)
  • M/S Blenheim
  • Buenavista/Bonanza (1967–69)
  • M/S Bolero (1969–72), samtlige båter tilhører Fred Olsen & Co
  • For samme rederi har B. videre innredet ca. ti laste- og tankskip
  • Hotell og spisesteder: Hotel Continental, Oslo, innredning av gjesterom, festsal, selskapsrom, restauranter, kantine, tobakksbutikk, Cook reisebyrå (nedlagt 1957)
  • Hotell Carlton, Oslo, innredning av spisesal, bar, vestibyle (1960)
  • Oslo Lufthavn, Fornebu, innredning av kafeteria (senere ominnredet), spisesteder i publikumshaller m.m. (1962)
  • Victoria Hotell, Lillehammer, restauranter, spisesal, vestibyle, tesalong, utpakningsrom (1963)
  • Grand Hotel, Kongsberg, div. innredninger (1963)
  • Skeikampen Høyfjellshotell, innredning av gjesterom, vestibyle, salong, spisesal (1966)
  • Kontorer, forretningsbygg, butikk, skoler: A/S Stormbull, (1947)
  • J.W. Cappelens Forlag, bokhandel, antikvariat, musikkforretning, (slutten av 1940-årene)
  • Norges Apotekerforening
  • Statens Kornforretning, (1957)
  • LO-skolen i Sørmarka, (1960–61)
  • Forenede Trykkerier (1960–61)
  • Lærerinnelagets Hus, Oslo, (1962)
  • Nordisk Aluminium, (1968)
  • Ivar T. Holt A/S, (1968)
  • Mekaniske Verksteders Landsforening, (1969)
  • Fred Olsen & Co.s reisebyrå og kontorer
  • Grøndahl & Søns bokhandel (i slutten av 1960-årene)
  • Norges Veterinærhøyskole, (1970)
  • Norske Meieriers Salgscentral, (1970)
  • Norsk Elektrisk Kabelfabrikk, (1970)
  • Gustav Thrane-Steen, (1976–77)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Oslo Håndverks- og Industriforenings lotteriutstilling
  • Foreningen Brukskunsts høstmønstringer, Kunstnernes Hus, 1947-1965
  • Design in Scandinavia, USA, 1954-1957
  • Triennalen, Milano
  • Møbelskjønn 1978, Sjølyst og Gall. Vognremissen
  • Sjølyst
  • Bella-Centeret i København

Eget forfatterskap

  • Hotell Helsfyr, Arkitektnytt, 1979, s. 39

Litteratur

  • Remlov, A., Design in Scandinavia, Oslo, 1954, s. 96, (red.)
  • Morgenposten, 19.08.1960
  • Verdens Gang, 23.02.1961
  • Aftenposten, 23.02.1961
  • Aftenposten, 31.03.1964
  • Aftenposten, 16.05.1966
  • Aftenposten, 21.01.1970
  • Dagbladet, 23.02.1969
  • Morgenbladet, 10.09.1970
  • A-magasinet, 20.05.1972
  • Til fest, Oslo, 1964, katalog Foreningen Brukskunst høstmønstring
  • Møbelskjønn, Oslo, 1978, nr. 2, 21, 34, 35, 45, 73, 1979, katalog Landsforbundet Norsk Brukskunst
  • Aas, A.L., H. Halvorsen, Corridor 79/80, Stavanger, 1979, s. 21, (red.)
  • Arkitektnytt, 1975, s. 46
  • Arkitektnytt, 1979, nr. 2, s. 39
  • Arkitektnytt, 1980, nr. 1, s. 14
  • Bonytt, 1947, s. 41
  • Bonytt, 1948, s. 5, nr. 1, s. X
  • Bonytt, 1949, nr. 7–8, s. XVI
  • Bonytt, 1952, nr. 3, s. II
  • Bonytt, 1956, s. 59
  • Bonytt, 1959, s. 210
  • Bonytt, 1964, nr. 11–12, s. II
  • Bonytt, 1964, s. 181 - 85
  • Bonytt, 1965, s. 139
  • Møbelsnekkern, Oslo, 1961, s. 104
  • Møbelsnekkern, Oslo, 1962, s. 213
  • Tre og møbler, 1979, s. 6, 232