M. arbeidet som arkitektassistent i Tyskland bl.a. ved fullførelsen av Kölnerdomen. I 1866 reiste han tilbake til Bergen og overtok etter faren som murmester samtidig som han åpnet egen arkitektpraksis. M. var en av de første bergenske arkitekter med bakgrunn fra tysk arkitektur som virket i hjembyen. Hans arbeider bærer også preg av dette. Hans eldste kjente arbeid er tre nye arbeiderboliger på Stølen oppført etter brann i 1866. Det er meget enkle trebygg med få dekorative detaljer, men sveitserstilen kommer likevel til uttrykk gjennom bygningenes utforming og detaljering. Hans største offentlige bygg er Den tekniske skole, Bergen (1874). Den er oppført i tyskinfluert nyrenessanse med rundbuede vinduer og svakt fremskytende midtrisalitt som er en etasje høyere enn bygningen for øvrig. Den dekorative virkning av pussfasaden består hovedsakelig av forskjellig kvaderfuging i murpussen. Fugingen er mer markert på grunnmur, hjørner og rundt vinduer, enn på fasadene for øvrig. Den mest omfattende byggeoppgave M. fikk var oppførelsen av de fleste stasjonsbygg langs Vossebanen. Dessuten har han tegnet villaer i sveitserstil, f.eks. Forskjønnelsen 9 i Bergen. Det er bevart to utkast til denne villa. Det med mest variert bygningskropp og detaljering er blitt lagt til grunn for utførelsen. Bygningen har fløyer, altaner, arker og meget varierte snekkerdetaljer, som takket mønekam og spyd på arker og takutbygg. M. er en typisk representant for arkitektene i Bergen på siste halvdel av 1800-tallet både når det gjelder utdannelse, byggeoppgaver og bygningenes form og utførelse. Av økonomiske og praktiske grunner var det dessuten vanlig å ha et annet yrke ved siden av arkitektpraksisen, f.eks. et håndverk.