Liv og virksomhet

I 1807 reiste P. med sin mor til København. Året etter ble foreldrene skilt, og i 1809 søkte moren kongen om fortrede for å få innvilget pass for hjemreise til Norge. P.s møte med kongen resulterte i at han skulle få bli landkadett i Norge, og samme høst ble han opptatt på krigsskolen i Christiania. I 1815 ble han utnevnt til sekondløytnant. Ved arméforandringen i 1818 gikk han av på "vartpenger" grunnet dårlig helbred, men gjenopptok i 1823 sin militære løpebane ved Bergenske Brigade. På tross av sin militære stilling var P. meget aktiv i Bergens kultur- og næringsliv. For å øke sine inntekter averterte han i 1825 norgeskart til salgs. P. formidlet salg av kart og litografier fra bl.a. v.d. Fehr & Søn og bokhandler Winthers anstalter i Christiania, tidens eneste steintrykkerier i Norge. Dette vakte hans interesse for litografiet. Vinteren 1826–27 drog han til Hamburg for å studere steintrykking og skaffe det nødvendige utstyr til en litografisk anstalt. Hans litografiske officin ble åpnet i 1827 og var den første i sitt slag i Bergen. I de følgende år sendte han ut på markedet forskjellige slags litografier, f.eks. portretter, prospekter, noter og kart. P. knyttet dyktige medarbeidere til sin officin, bl.a. Johan Deshington, Hans Christian Knudsen, Jacob Mathias Calmeyer, Johan Friedrich Dreier, Johan Ludvig Losting, Heinrich Bucher, Hans Leganger Reusch, Franz Wilhelm Schiertz og Joachim Frich.

P.s første større verk var Norske National Dragter (1. hefte 1825 - 5. hefte 1832), det første norske draktverk helt og holdent fremstilt av norske kunstnere, utkommet i Norge. I 1848 gav P. ut Norske Bondedragter som bestod av 22 blad og tre ekstrablad. Begge disse verk har i dag stor kulturhistorisk verdi. P. tegnet ikke selv, han var kun trykker og til dels koloratør, og den som gav ideer. En av hans hovedartikler var kart og atlas. Det fortelles imidlertid at han selv korrigerte, ajourførte og delvis tegnet kartene, som høstet berømmelse hos samtidige eksperter for nøyaktig og vakker utførelse. Fra 1841 omfattet officinet også et boktrykkeri og en "boklade", og P. begynte utgivelsen av de første norske barnebøker med litograferte illustrasjoner. Virksomheten omfattet også illustrerte noteomslag og illustrasjoner til URDA, Bergen Museums antikvariske tidsskrifter (1837–47). Mest innbringende var imidlertid trykksaker for forretningsstanden og skoleatlas som kom i flere opplag. I 1843 opprettet P. Bergens første jernstøperi, som han senere forbandt med et metallstøperi. Hans industrielle virksomhet ble ytterligere utvidet med en spikerfabrikk og et lite mekanisk verksted. Alle disse foretak ble etter hvert solgt pga. økonomiske problemer, og i 1855 satt P. igjen med bare sin litografiske officin. Fire år senere kjøpte P. jordeiendommen Alver i Alversund, dit han flyttet med familie og litografisk anstalt i 1864.

Gjennom hele sitt lange liv viste P. et sterkt sosialt engasjement. I 1849 var han med på grunnleggelsen av Bergens første "Maadeholdsforening", og opprettelsen av et asyl for fattige arbeideres barn, samt en tvangsarbeidsanstalt året etter. I tillegg til alle sine gjøremål og tillitsverv hadde han fra 1837 kapteins rang og fungerte som kompanisjef for forskjellige bataljoner, inntil han i 1878 fikk avskjed med pensjon.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marie Catharina Wamberg
  • Ivar Cornelius Westly Prahl

Gift med

  • Henriette (henny) Pauline Münster (1810 - 1897)

Utdannelse

Krigsskolen, Christiania 1809–15.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studieopphold i Hamburg vinteren 1826–27; studiereiser til Tyskland og Belgia, samt store deler av Norge (1836 sammen med maler og litograf J. L. Losting).

Stillinger, medlemskap og verv

Eier og kunstnerisk leder Prahl's litografiske officin, Bergen 1827–64 og Alversund 1864–74; medstifter den første "Maadeholdsforeningen" Bergen 1849, sekretær; medstifter asyl for fattige arbeideres barn og en tvangsarbeidsanstalt; medstifter Bergens borgerlige Begravelsesforening 1852, styreformann; direksjonsmedlem Bergens Kunstforening 1851–56, formann 1854; styremedlem Bergens Haandverkerforening.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Oslo Bymuseum
  • Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim museum
  • Historisk museum, Bergen
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen

Illustrasjonsarbeider

  • Større arbeider: Norske National Dragter (kalles ofte: En samling af Norges mest eiendomlige Bondedragter), Bergen 1828–32, 5 hefter til sammen 36 blad (forlegg bl.a. av J. F. L. Dreier, J. M. Calmeyer og H. L. Reusch)
  • Anvisning til Landskabstegning, Bergen 1830, 12 plansjer (forlegg: J. M. Calmeyer)
  • Polske uniformer, Bergen 1831
  • Bergens Almindinger, Bergen 1832–33, 3 hefter til sammen 16 blad (forlegg: J. F. L. Dreier)
  • Norsk skoleatlas, indrettet for vore skoler, Bergen 1836
  • Halvhundrede fabler, Bergen 1838
  • Portrait-samling af mærkelige Nordmænd, Bergen 1840-årene, 2 hefter til sammen 12 blad
  • D. C. Danielssen/W. Boeck: Coloreret Atlas over Spedalskhed, Bergen 1847, 24 plansjer (forlegg: J. L. Losting)
  • Mindeblad. Tolv Prospecter imellem Bergen og Christiania, Bergen 1848 (forlegg: F. W. Schiertz)
  • Norske Bondedragter, Bergen 1848, 22 + 3 blad (forlegg: J. Duntze)
  • Byprospecter, Bergen 1848
  • Godtkøbsatlas, Bergen 1859 og 1874
  • Samling af Landskabstudier til Brug ved Skolerne, 2 hefter (forlegg: J. Frich)
  • Enkeltblad: Mestertyven Gjest Baardsen, Bergen 1827 (forlegg: J. D. Deshington)
  • Professor Dahl, Bergen 1827 (forlegg: student Welhaven)
  • Fader Vor, Bergen 1830
  • Aagerkarl Gregorius' Færd med passende Underskrift, Bergen 1831 (forlegg: J. L. Losting)
  • Norges grundlov i tableau, Bergen 1836
  • Portretter av kong Carl Johan, kronprins Oscar og kronprinsesse Josephine, Bergen 1838
  • Vaarsildefangst med Not og Laas i Tellevaag, Bergen 1843 (forlegg: J. L. Losting)
  • Henrik Wergeland paa Sygeleie, Bergen 1845 (forlegg: A. Tidemand)
  • Norge, et historisk-geographisk og statistisk Erindringsblad med historiske Randtegninger, Bergen 1845
  • Portretter av overlærer Bohr ved Bergens Katedralskole, biskop Neumann og prost Niels Hertzberg, Bergen 1848
  • Henrik Wergeland og W. F. K. Christie (forlegg: J. L. Losting)
  • Kong Oscar og dronning Josephine
  • Prins Gustav (forlegg: A. Tidemand)

Portretter

  • Maleri utført av Hans Leganger Reusch (1834) gjengitt i Frå Fjon til Fusa. Årbok for Nord- og Midhordland Sogelag, Bergen 1975, s. 9

Litteratur

  • Statsborgeren, Christiania, 1836, hefte 21, s. 24
  • Morgenbladet, 1836, nr. 297 og nr. 317
  • Aubert, A., Maleren Johan Christian Dahl, (Kristiania, 1893, s. 276
  • Bøgh, J., i Bergens Aftenblad, 30.05.1895
  • Ross, L., Kaptein Georg Prahl 1798–1883, Bergen, 1896, (ill.)
  • Halvorsen, J. B., Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880, (Kristiania, 1896, s. 479–81
  • Fett, H., Nationaldragter, Norsk Folkemuseum særudst. nr. 1, (Kristiania, 1903, s. 11
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 22
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 241
  • Schnitler, C. W., Slegten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 366
  • Lexow, E., Joh. F. L. Dreiers Norske folkedragter, (Kristiania, 1913
  • Lexow, E., Prahl's Plancheverker over Norske folkedragter i Nordisk Tidsskrift för Bok och Biblioteksväsen, 1916, hefte 3, s. 142
  • Lexow, E., Joh. F. L. Dreiers Prospekter, katalog over utstilling 1917 i Bergens Museum Aarbok. Historisk antikvarisk rekke nr. 3, s. 39–41, 1918-1919
  • Bergen 1814–1914, Bergen, 1919, bd. 3, register s. 47
  • Grønvold, M., Fra Ulrikken til Alperne, Oslo, 1925, s. 49
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1925, bd. 19, s. 509
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen. aarbok for aarene 1918–1925, Bergen, 1926, s. 45
  • Grimstad bys historie, Grimstad, 1927, s. 252 (ill.)
  • Om grafisk kunst, Oslo, 1928, s. 58
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1933, bd. 27, s. 345–46
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Oslo, 1946, bd. 1, register s. 769 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 161–63
  • Ebbing, N., Prahl's litografiske arbeider, Oslo, 1959
  • Rønning Johannesen, O., For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register s. 161
  • Johan Friedrich Leonhard Dreier 1775__-;1833. katalog J. W. Cappelens antikvariat, Oslo, 1964, s. 16
  • Østby, L., Med kunstnarauge, Oslo, 1969, register s. 218 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 121, 236
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 15, s. 855
  • Ebbing, N., Fra sabel til plog, i Frå Fjon til Fusa, årbok 1975 for Nord- og Midhordland Sogelag, s. 7–104 (ill.)
  • Hordaland og Bergen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, register s. 567 (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 8, s. 469
  • Troms, Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, s. 401 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 9, s. 535 spalte 1
  • Norges historie, Oslo, 1980, register bd. s. 511 (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, s. 28
  • Dreyer, A., En af disse saare nyttige mænd... Kunstmaler Johan Ludvig Losting 1810–1876, Bergen, 1982, register (ill.)
  • Ertresvaag, E., Bergen bys historie, Et bysamfunn i utvikling 1800–1920, Bergen, 1982, bd. 3, s. 102