Faktaboks

Georg Jens Greve
Født
28. juli 1884, Bergen
Død
4. januar 1973, Oslo

Årvoll folkeskole, 1955. Foto: Teigens Fotoatelier / DEXTRA Photo

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

G. var assistent hos arkitektene Egill Reimers og Jens Z.M. Kielland i Bergen 1909–11; leder av Stavanger cementvarefabriks arkitektkontor i Stavanger 1911–14; assistent hos arkitekt Ragnar Østberg i Stockholm 1914–16, vesentlig ved Stadshusets tegnekontor; eget arkitektkontor i Bergen 1916-23; kommunearkitekt i Aker 1923-48; etter kommunesammenslåingen med Oslo byarkitekt der inntil oppnådd aldersgrense i 1950; deretter eget arkitektkontor i Oslo, fra 1954 sammen med Geir Grung under navnet Arkitektene Greve og Grung.

G.s arbeider i Stavanger er utformet i en behersket jugendstil, ofte med mansardtak og stor vekt på dekorative fasadeelementer, vindus- og døromramninger, veksling i vindusstørrelse osv. eksempelvis forretningsgården Verksgt. 1 (1913).

G.s største arbeider var deltagelse i reguleringen etter Bergensbrannen i 1916 og den fullstendige planen for gesims- og etasjehøyder og fasadeutforming i brannstrøket utenom Torvalmenningen sammen med ark. Ole Landmark og stadsing. Albert Lilienberg. Hensikten med fasadeplanen var å gi de enkelte gater og plasser karakter og variasjon innenfor en enhetlig utforming som arkitektene for de enkelte hus skulle være bundet av. Stilmessig bygde man på elementer i byens bevarte 1700-talls arkitektur, men det later til at påvirkningen i vel så stor grad kom fra den nasjonale svenske nybarokken fra denne tiden. Planen ble stort sett fulgt med hensyn til gesimshøyder og etasjeantall, mens nyere stilarter som klassisisme og til slutt funksjonalisme etter hvert dominerte detaljene.

Som kommunearkitekt i Aker ble G. ansvarlig for utformingen av en rekke bygg i forbindelse med kommunens rivende utvikling. Det medførte f.eks. nybygg og større arbeider ved 21 skoler og oppførelse av mange funksjonærboliger. Etter nyklassisismen i 1920-årene, ble G.s arbeider fra ca. 1930 preget av funksjonalismen, men man finner svært ofte en mer tradisjonell holdning i form av symmetri, og forenklete stilelementer fra nybarokken og nyklassisismen.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Bratt Bernhardine (1853 - 1941)
  • Ludvig Mathias Greve Jens (1842 - 1919)

Utdannelse

  • Examen artium 1904
  • Krigsskolens 1. kl. 1904-05
  • Trondheim tekniske læreanstalts arkitektavdeling 1906–09

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Finland, Sverige og Danmark for å studere sykehus og skoler

Stillinger, medlemskap og verv

  • Styremedlem Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevaring Stavanger avd, 1912–13
  • formann Fasadekomitéen for brannstrøket i Bergen 1918–20
  • formann Tilsynskomitéen for byens utseende i Bergen, 1920–23
  • formann Bergens Husflidsforening
  • jurymedlem ved 25 arkitektkonkurranser
  • en rekke tillitsverv i Oslo Arkitektforening og Norske Arkitekters Landsforbund 1926–37

Utførte arbeider

  • I Stavanger: Centralgården, Kirkegt. 3, for gullsmed Bhd. Hansen (1912)
  • Forretn. gård, Verksgt. 1 (1913)
  • Forretn. gård, Bredgt. 5 (1914)
  • Nylund folkeskole (1914)
  • Villa, Dronningens gt. 54 (1914)
  • Erling Skjalgsons gt. 46 (1914)
  • Reguleringsplan og ca. 25 villaer, Eiganesstrøket (1916). I Bergen: 2. premie regulering av brannstrøket (1916), planen bearbeidet sammen med 1. premie-vinner A. Lilienberg fra Göteborg (1917)
  • Villa, Kalvedalsvn. 45, for Hellebust (1916)
  • Verksted, Skostredet 7, for Østvold (1916)
  • Arkitektonisk plan for gjenoppbyggingen i brannstrøket (1917), sammen med ark. O. Landmark og stadsingeniør A. Lilienberg
  • Ombygging av Laksevåg kirke (1917–20)
  • Bolig, Brattlien 4, for W. Knudsen (1918)
  • Regulering av strøkene Osøren i Os og Nestun og Minde-Fjøsanger i Fana (1918)
  • Idrettshus, Møhlenpris idrettsplass (1919)
  • Idrettshus, Skansemyren idrettsplass (1920)
  • Bro over Jon Smørs gt. (1920)
  • Ominnredning av Vågsalmenning 28, for Storebrand og Idun (ca. 1920)
  • For Aker og Oslo kommuner: Grefsen kirke (1925–40)
  • Ullern skole (1928–31)
  • Berg skole (1928–30, 1934 og 1935)
  • Høybråten kapell (1932)
  • Kontorbygg for Aker Elektrisitetsverk, Sørkedalsvn. 37 (1933–34, nå Byggedirektøren i Oslo)
  • Nytt tårn og forlengelse mot vest på Nordstrand kirke (1934–35)
  • Furuset folkeskole (ca. 1934)
  • Huseby folkeskole (ca. 1934)
  • Ullern gravkapell (1934–37)
  • Ullern menighetshus (1935)
  • Smestad og Sinsen folkeskoler (1936–38)
  • Akers herredshus, Trondheimsvn. 5 (1936–42)
  • Utvidelse og ombygninger, Aker sykehus (omkr. 1937)
  • Røa kirke (1937–39)
  • Øvre og Nedre Bekkelaget skoler (1937–38)
  • Grorud høyere skole (1937–38)
  • Smestad brannstasjon (1947-53)
  • Marienlyst folkeskole (planlagt før 1950, ferdig 1954)
  • Korsvoll transformatorstasjon (1955)
  • Restaureringer: Vossevangen kirke (1919–53)
  • Nordre Skøyen hovedgård i Aker. Prosjekter: 2. premie folkeskole i Drammen (1911)
  • Brotyper for Nygårdsbroen i Bergen (1918)
  • Bro over Puddefjorden i Bergen (1919)

Eget forfatterskap

  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning 1914, s.171–82 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1918, s.28–47
  • Arkitektur, Stockholm, 1918, hefte 10(reguleringen av Bergen)
  • Byggekunst 1921, s.33–34
  • 1916-1923, en rekke artikler om arkitektoniske og estetiske spørsmål

Litteratur

  • Teknisk Ukeblad, 1911, s.19, 20
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1916, Resultatet av Konkurranse om Regulering av det brændte Strøk i Bergen,Arkitektur og dekorativ kunst s.169–91 (ill.)
  • Arbeidet, Bergen, 16.06.0001
  • Omkring Damsgaard, Kunst og Kultur, 1918, s.138–39
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1920, bd.10, s. 108
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1929, bd. 4, s. 589–90
  • Studentene fra 1904, Oslo, 1929, s. 129–30
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1973
  • Aker 1837–1937, Oslo, 1940, bd.2, register s. 395 (ill.)bd. 3, register s. 423 (ill.), bd. 4,s 348 (ill)
  • B. Lorentzen, Bergenserne bygger, s.164-166
  • G. Eliassen M.Fl., Norske hus. En billedbok, Oslo, 1950, s. 384 (ill.)
  • St. Hallvard, 1950, s. 2, 4 (ill.)
  • H. Vollmer, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 306
  • C. Kirkebøe, Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 26, 61, 80, 86 og 89 (ill.)
  • Aker 1937–1947, Oslo, 1958, register s. 396 (ill.)
  • O. Ihlebæk, Bergensbrannen 1916, Bergen, 1958, (ill.)
  • Aftenposten, 25.07.1959
  • Morgenbladet, 27.07.1959
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok register bd. Sarpsborg 1963, s.321
  • Morgenposten, 28.07.1964
  • A. Coldevin, Bodø by 1816–1916, Bergen, 1966, register s. 566
  • S. Muri, Norske Kyrkjer, Oslo, 1971, reg s. 266
  • H. Sørby, Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie, Stavanger museum årbok 1973, s. 93–94 (ill.)
  • Verd å se i Rogaland, Stavanger (1975), s. 40 (ill.)
  • Hordaland og Bergen Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, s. 471
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5, s.124
  • G. Bøgh (Red.), Fra Kvarven til Ulriken, Bergen, u.å., s. 12
  • P.D. Hofflund Og J. Nyquist, Oslo Gårdkalender 1925–45, Oslo, u.å., register s. 369 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 17
  • Byggekunst, 1926, s. 96, 124
  • Byggekunst, 1927, s. 16
  • Byggekunst, 1931, s. 40
  • Byggekunst, 1932, tillegg s. 2
  • Byggekunst, 1934, tillegg s. 25
  • Byggekunst, 1935, s 36, 161–72 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 10, 12, 17, 36
  • Byggekunst, 1937, s. 5
  • Byggekunst, 1939, s. 9–20 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, s. 113–19 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, tillegg s. 19 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, s. 100–03 (ill.)
  • Byggekunst, 1958, s. 120–21, 132, 136 (ill.)

Arkivalia

  • Opplysninger fra kunstneren ca. 1920, Antikvarisk Arkiv Bergen
  • Schak Bull, Byggeforhold i Bergen i Aarene 1880–1930, Bergen Arkitektforening, 1932, manuskript