Etter hjemkomsten til Trondheim annonserte B. (20.7.1832) at han aktet å ta borgerskap som urmaker og samtidig tok imot bestillinger som gravør og søkte elever i tegning. Han vil "præstere gode Tegnemønstere og anvende en rigtig Underviisnings-Methode som Tegnelærer". B. synes da også først å ha virket som urmaker (nevnes som sådan i Domkirkens kirkebok 1833), men bekjentgjør (22.7.34) at han også anbefaler seg som portrettmaler "saavel i Olie som en migniatur paa Elfenbeen". Senere kalles han portrettmaler, og han driver også en tegneskole ("Nogle nye Elever kan antages i min Tegneskole" (28.10.36)). Ved sin tidlige død (av "Brystsvaghed") etterlot han sin hustru med 5 små barn. Tidlige arbeider av ham, vel fra akademitiden, er noen delvis akvarellerte tegninger (Trøndelag Folkemuseum og Trøndelag Kunstgalleri) samt kopier etter Antonis van Dyck og Ferdinand Bol. Dessuten en del portretter (bl.a. et ukjent ektepar i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, tre av dem datert 1836) og et selvportrett. Hans kunst er ellers lite kjent i dag; den har neppe hevet seg over en viss håndverksmessig dyktighet.