D.s figurskulpturer og utkast til materialskulpturer er et særegent innslag i norsk billedkunst, både preget av øst-europeisk ekspresjonisme, moderne italiensk figurskulptur og amerikansk super-realisme. I Norge har han særlig vist sine malte kvinnefigurer i gips og papp-masjé. Figurene er ofte sprukne og deformerte, og dette, sammen med fargekontraster som hvitt og rødt, gir en både grotesk og humoristisk virkning. Likevel kan man i disse figurene, og ikke minst i hans tegninger, grafikk og terrakotta-relieffer finne uttrykk for sterk sanselighet og kjærlighet til motivet. D. har i sine utkast til utendørs utsmykning vist at han er meget opptatt av naturlige elementer og objekter som tau, trevirke og stein. Disse skulpturene, sier han selv, skal gå inn i miljøet på en slik måte at de tilpasses både mennesker og miljø, og at omgivelsene også gjerne kan bli med på å prege skulpturene.