Georg Christoffer Schauer

S. har først arbeidet som svenn hos Christiania-bilthuggeren Gert Isaksen Reinert. I 1703 forlot han byen og slo seg ned i Bergen, der han virket som ledende bilthugger til sin død. S. laget inventar til domkirken og Korskirken, begge deler ødelagt ved restaureringer i forrige århundre. Hilbrandt Meyer har i 1764 gitt detaljerte beskrivelser av disse arbeider. S. laget altertavler og prekestoler for flere kirker på Vestlandet. Av disse er to dokumentert, altertavlene i Kinn (1705–07), og i Sæbø (1708). På dette grunnlag er de øvrige attribuert til S. På Sæbøtavlen og på den monumentale og rikere utstyrte Daletavlen finner vi de karakteristiske, anatomisk underlige, undersetsige, tykkhalsede figurer, med brede, litt bakoverbøyde ansiktsflater. Med en sikker skurd og overlegen komposisjon behersket S. det ornamentale bedre enn figurskjæringen. Den senregence-pregede utforming av akantusmotivet på vingene ses her for første gang i Bergen. Altertavlene i Sæbø og Dale viser med sine "portal"-komposisjoner et brudd med de østlandske "etasje"-tavler. I Kvamsøy kirkes altertavle dominerer akantusranken, og peker fremover mot rokokkoens sirlige portalbekroninger. Ved siden av T. Hoff, er S. den eneste som brukte båndverket i sin akantus. I bl.a. Olden kirke benyttet S. den eiendommelige "sittende søylen". Omkring 1730 har S. vært knyttet til offisielle arbeider i Bergen sammen med ledende maler- og snekkermestre. På sitt eget felt har S. åpenbart vært enerådende. Både den akademisk-klassiske figurstilen og hans regence-pregede versjon av "det franske løf" har vært et nytt innslag i det bergenske miljøet.