glasskunstner, arkitekt og maler

Gabriel Kielland

Faktaboks

Født
7. juli 1871
Fødested
Trondheim
Død
24. september 1960
Dødssted
samme sted

Dekorasjonsmaleren Otto Wium, 1905. Nasjonalmuseet,

av . Begrenset gjenbruk

Under studietiden i München 1895 - 96 arbeidet K. som illustratør. Med sin kombinerte utdannelse som maler og arkitekt, bosatte han seg i 1896 i Trondheim som assistent ved et arkitektkontor. I 1899 startet han arkitektpraksis sammen med Alf Hofflund, men utførte ved siden av dette en rekke andre oppgaver. Han ledet de arkeologiske utgravingene på Steinviksholm 1899 - 1902, vikarierte som konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1900-02 og var lærer i tegning og geometri ved Trondheim tekniske læreanstalt og ved den tekniske aftenskole. K. drev dessuten privat tegne- og malerskole, tegnet møbler og interiører og laget kartonger til billedvev.

Som maler debuterte K. på Høstutstillingen 1895 med Dødningestranden. Til tross for sine mange øvrige gjøremål fortsatte han å male i fritiden i årene fremover. Særlig som portrettmaler var han meget ansett i samtiden for sin inntrengende karakteristikk av modellen. Det faktum at han levde isolert i forhold til kunstnermiljøet i hovedstaden, gjorde sitt til at han særlig i begynnelsen var temmelig ensidig preget av sine studieår i Tyskland. Dette manifesterte seg i hans portretter og figurkomposisjoner gjennom en noe stiv, plastisk malemåte i slekt med det symbolistiske maleri i München rundt århundreskiftet. Rundt 1905 frigjorde han seg til en viss grad fra dette, og gikk over til en mer malerisk, fransk-påvirket form. Han malte også landskapsbilder i tidstypisk stemningsladet stil, med den nordiske sommernatten og aftenstemninger som hovedmotiv. Dessuten malte han rundt 1905 altertavler til Åsen og Lademoen kirker, senere også til Ørlandet kirke. Tilskyndet av sin venn Gustav Vigeland deltok K. i konkurransen om glassmalerier til søndre gavl i Trondheim domkirke i 1908. Han hadde ikke tidligere arbeidet med glassmaleri, men vant konkurransen ikke minst fordi hans konkurranse-utkast klarest tok stilling til de stilhistoriske problemer som var forbundet med en bygning som Trondheim domkirke. Her la han seg på en linje tett opp til de klassiske, gotiske glassmaleriene i Frankrike, først og fremst katedralen i Chartres, som han besøkte på en studiereise, men uten å kopiere direkte de middelalderske forbildene. Disse første glassmaleriene til domkirken ble utført i Paris, og K. fikk et stipend for å studere glassmalerier i England og Frankrike, samt overvære arbeidet med de bestilte glassmaleriene. Her begynte han arbeidet med planene for utsmykking av alle kirkens vinduer. Første forslag forelå i 1910. I 1913 ble det opprettet eget glassmaleriverksted ved domkirken under K.s tekniske og kunstneriske ledelse. Arbeidet stod i det vesentlige ferdig i 1934. Motivvalget ble i hovedtrekkene slik K. opprinnelig hadde foreslått, og fulgte den tradisjonelle middelalderske oppdelingen med gammeltestamentlige motiver langs nordre vegg og de motsvarende motiver fra Det nye testamentet på søndre vegg, samt Dommedag i det store rosevinduet i vestfronten. Verkstedet ved kirken var ment å skulle danne et nasjonalt sentrum for glassmaleri, som også skulle betjene landets øvrige kirker. Men da det etter hvert vokste opp livskraftige fagmiljøer også andre steder i landet, kom K.s øvrige glassmaleri-arbeider for det meste til å konsentreres til Trøndelag og Nord-Norge. K.s virksomhet som skapende arkitekt i Trondheimskriver seg hovedsakelig fra tiden omkring 1900. Noen av bygningene han tegnet, f.eks. dr. Ourens klinikk og bolighus i Munkegaten, viser en selvstendig tolkning av jugendstilen, særlig av van de Veldes ideer. Eksteriøret var så godt som uten dekorative detaljer. Vinduene og døren var skåret rett inn i den glattpussede murflaten. Dekorasjonen begrenset seg til malte ornamenter over døren og under takgesimsen, samt til et smijerns-trappegelender. De dekorative elementene har mer karakteristiske jugendstiltrekk, som flytende, buete linjer og plantelignende detaljer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg