Liv og virksomhet

Dekorasjonsmaleren Otto Wium, 1905. Nasjonalmuseet,

Kielland, Gabriel/BONO. begrenset

Under studietiden i München 1895 - 96 arbeidet K. som illustratør. Med sin kombinerte utdannelse som maler og arkitekt, bosatte han seg i 1896 i Trondheim som assistent ved et arkitektkontor. I 1899 startet han arkitektpraksis sammen med Alf Hofflund, men utførte ved siden av dette en rekke andre oppgaver. Han ledet de arkeologiske utgravingene på Steinviksholm 1899 - 1902, vikarierte som konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1900-02 og var lærer i tegning og geometri ved Trondheim tekniske læreanstalt og ved den tekniske aftenskole. K. drev dessuten privat tegne- og malerskole, tegnet møbler og interiører og laget kartonger til billedvev.

Som maler debuterte K. på Høstutstillingen 1895 med Dødningestranden. Til tross for sine mange øvrige gjøremål fortsatte han å male i fritiden i årene fremover. Særlig som portrettmaler var han meget ansett i samtiden for sin inntrengende karakteristikk av modellen. Det faktum at han levde isolert i forhold til kunstnermiljøet i hovedstaden, gjorde sitt til at han særlig i begynnelsen var temmelig ensidig preget av sine studieår i Tyskland. Dette manifesterte seg i hans portretter og figurkomposisjoner gjennom en noe stiv, plastisk malemåte i slekt med det symbolistiske maleri i München rundt århundreskiftet. Rundt 1905 frigjorde han seg til en viss grad fra dette, og gikk over til en mer malerisk, fransk-påvirket form. Han malte også landskapsbilder i tidstypisk stemningsladet stil, med den nordiske sommernatten og aftenstemninger som hovedmotiv. Dessuten malte han rundt 1905 altertavler til Åsen og Lademoen kirker, senere også til Ørlandet kirke. Tilskyndet av sin venn Gustav Vigeland deltok K. i konkurransen om glassmalerier til søndre gavl i Trondheim domkirke i 1908. Han hadde ikke tidligere arbeidet med glassmaleri, men vant konkurransen ikke minst fordi hans konkurranse-utkast klarest tok stilling til de stilhistoriske problemer som var forbundet med en bygning som Trondheim domkirke. Her la han seg på en linje tett opp til de klassiske, gotiske glassmaleriene i Frankrike, først og fremst katedralen i Chartres, som han besøkte på en studiereise, men uten å kopiere direkte de middelalderske forbildene. Disse første glassmaleriene til domkirken ble utført i Paris, og K. fikk et stipend for å studere glassmalerier i England og Frankrike, samt overvære arbeidet med de bestilte glassmaleriene. Her begynte han arbeidet med planene for utsmykking av alle kirkens vinduer. Første forslag forelå i 1910. I 1913 ble det opprettet eget glassmaleriverksted ved domkirken under K.s tekniske og kunstneriske ledelse. Arbeidet stod i det vesentlige ferdig i 1934. Motivvalget ble i hovedtrekkene slik K. opprinnelig hadde foreslått, og fulgte den tradisjonelle middelalderske oppdelingen med gammeltestamentlige motiver langs nordre vegg og de motsvarende motiver fra Det nye testamentet på søndre vegg, samt Dommedag i det store rosevinduet i vestfronten. Verkstedet ved kirken var ment å skulle danne et nasjonalt sentrum for glassmaleri, som også skulle betjene landets øvrige kirker. Men da det etter hvert vokste opp livskraftige fagmiljøer også andre steder i landet, kom K.s øvrige glassmaleri-arbeider for det meste til å konsentreres til Trøndelag og Nord-Norge. K.s virksomhet som skapende arkitekt i Trondheimskriver seg hovedsakelig fra tiden omkring 1900. Noen av bygningene han tegnet, f.eks. dr. Ourens klinikk og bolighus i Munkegaten, viser en selvstendig tolkning av jugendstilen, særlig av van de Veldes ideer. Eksteriøret var så godt som uten dekorative detaljer. Vinduene og døren var skåret rett inn i den glattpussede murflaten. Dekorasjonen begrenset seg til malte ornamenter over døren og under takgesimsen, samt til et smijerns-trappegelender. De dekorative elementene har mer karakteristiske jugendstiltrekk, som flytende, buete linjer og plantelignende detaljer.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Kristian Semb Kielland, lege
  • Petronelle Elisabeth Ellefsen

Gift med

  • Trondheim med Margit Løchen

Utdannelse

Trondheim tekniske læreanstalt, bygningsingeniørlinjen, eksamen 1890; den tekniske høyskole, Hannover; kunstakademiet i München 1890 - 91; kunstakademiet i Weimar under Leopold von Kalckreuth og Carl Frithjof Smith 1892 - 94; studier i Paris, akttegning under Alfred Philippe Roll 1894; hospitant, den tekniske høyskole, München (arkitektur) 1895 - 96.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studieopphold i Tyskland 1891 - 94; Studiereiser til Paris 1890, 1909, -10 og -12; England 1909; England og Frankrike 1923 og -30.

Stillinger, medlemskap og verv

Vikar som konservator Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim 1900 - 02; lærer Trondheim tekniske læreanstalt og ved Den tekniske aftenskole; Medlem innstillingskomité for professorat Norges Tekniske Høyskole 1912, sensor 1913 - 27; styremedlem Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim fra 1914, viseformann 1924 - 34; medlem flere offentlige komiteer og kommisjoner.

Priser, premier og utmerkelser

Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden 1934 for kunstnerisk utsmykking med glassmalerier i Trondheim domkirke; Domkirkemedaljen 1953.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Glassmalerier: De fleste av vinduene i domkirken i Trondheim (1909 - 34)
  • To vinduer i tverrskipsgavlene Ullern kirke
  • Stange, Uskerdalen, Storetveit, Vaksdal, Åsane, Tingvold, Aure, Hegra, Skatval, Frosta, Steinkjer (ødelagt), Ørlandet, Bodø, Narvik, Trondenes kirker
  • Reitgjerdet sykehuskapell
  • Cappelen Smiths private gravkapell, New York
  • Altertavler i Åsen, Lademoen og Ørlandet kirker
  • Veggdekorasjoner i Frosta kirke og Steinkjer kirke (ødelagt)
  • Trøndelag Kunstgalleri

Utførte arbeider

  • I Trondheim når ikke annet er nevnt
  • Privatklinikk og bolighus i Munkegt. for dr. Ouren (ca. 1904)
  • Finnes barnehjem i Østbyen
  • Trondheim Elektrisitetsverks primærstasjon ved Leirfoss
  • Inngangsportal, innredning og møbler, bibliotek og lesesal, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim (1900)
  • Konkurranseprosjekter: Ny bygning ved Norges tekniske høgskole (1901)

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Trondheim Kunstforening, 1940

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1895
  • Høstutstillingen, 1903-1906

Portretter

  • Maleri utført av Alf Hofflund (1902) gjengitt i Thiis, J.: Norske malere og billedhuggere, Bergen 1907, s. 403

Litteratur

  • Kielland, A., Familien Kielland, (Kristiania, 1897, s. 55
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 403–04 (ill.)
  • Dagspalte, 24.02.1908
  • Dedekam, H., i Morgenbladet, 20.03.1908
  • Aftenposten, 05.09.1911
  • Aftenposten, 26.10.1911
  • Aftenposten, 17.01.1911
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1912-1955
  • Dedekam, H., Trondhjems domkirkes kunstneriske utsmykning i vore dage, Kunst og Kultur, 1913-1914, s. 19–30 (ill.)
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914, officiell beretning, Kra, 1914, bd. 2, s. 386, 434
  • Nidaros, 17.01.1914
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
  • Schnitler, C. W., Moderne dekorativ kunst i Norge, Kunst og Kultur, 1918-1919, s. 168–71 (ill.)
  • With, N., Biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 464
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1922, bd. 13, s. 817
  • Tidens Tegn, 14.02.1922
  • Tidens Tegn, 10.07.1922
  • Tidens Tegn, 11.07.1922
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 20, s. 263
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 552, 618, 626 (ill.)
  • Dagbladet, 07.07.1931
  • Aftenposten, 07.07.1931
  • Røsoch, H., Moderne norsk glassmaleri, Kunst og Kultur, 1933, s. 228–32, 238 (ill.)
  • Berner, F., i Byggekunst, 1929, s. 106–07
  • Berner, F., i Byggekunst, 1934, s. 181–83 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1936, bd. 7, s. 291–93
  • Kielland, T., Den nye verdensstilen, Kunst og Kultur, 1938, s. 87
  • Shetelig, H., Norske museers historie, Oslo, 1944, s. 184
  • Amundsen, O. Delphin, Den kongelige norske Sankt Olavs Orden, Oslo, 1947, s. 461
  • Pedersen, B. S., i Morgenbladet, 04.04.1953
  • Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 56
  • Pedersen, I., Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur, Trondheim, 1956, s. 5, 7–8, 11, 47 (ill.)
  • Danielsen, R., Trondheim byhistorie, Trondheim, 1958, bd. 4, s. 335, 553
  • Pedersen, B. S., Gabriel Kielland, Trondheim Kunstforening årsberetning, 1960, s. 3–11
  • Havgar, T. Jebsen, Glassmaleriene i Nidarosdomen, Trondheim, (fører), [u.å.]
  • Pedersen, B. S., i Aftenposten, 30.11.1961
  • Brochmann, O., i Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, s. 294 (ill.)
  • Fischer, G., Domkirken i Trondheim, Oslo, 1965, bd. 2, register
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, s. 336–37, register bd.
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 214
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 90–91, 444 (ill.), 453
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 202
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 292 Arkitektavdelingen s. 10, 19, 36, 58, 63 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 66
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 126
  • Byggekunst, 1921, s. 96
  • Byggekunst, 1927, s. 47 tillegg s. 12
  • Byggekunst, 1931, s. 27
  • Byggekunst, 1932, s. 11
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 10
  • Byggekunst, 1952, s. 223 (ill.)

Arkivalia

  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren, 1904, Opplysninger fra kunstneren