B. kom til Norge første gang i 1955 for å studere Munchs grafikk, og bildene fra denne tiden bærer preg av Munch og germansk ekspresjonisme med enkelte innslag av kubisme. I Norge utviklet han i begynnelsen av 1960-årene et eget geometrisk formspråk, med sprekker og revner i malerienes overflate-struktur og fargetonen holdt i gyllent og sepia-brunt. Bildene gir uttrykk for opplevelser i universet, inspirert av et to års opphold i Vadsø. Hans arbeider røper også studier av etruskisk kunst i Italia. Fra 1964 forlater han de konstruktivistiske figurasjoner. Formene blir mer flytende, og den brune koloritten erstattes av klangdype fargetoner. I B.s større arbeider fra de siste år faller og svever leddete, robotlignende skikkelser i det kosmiske rom, og titler som Morgendagens Hiroshima viser kunstnerens sosiale engasjement. B. har ikke malt landskapsbilder siden 1955, men lager en del portretter. Innen grafikken arbeider han mest med tresnitt og akvatint. Han signerer alle arbeider Fughero.