Liv og virksomhet

Allerede som teologisk student tok J. undervisning i tegning og maling. Etter avlagt embetseksamen høsten 1840, valgte han å satse på en kunstnerkarriere og reiste til Düsseldorf. J. ble venn av Gude og bodde en tid sammen med ham. Her hadde han også omgang med Karl Friedrich Lessing, Henry Ritter, Rudolf Jordan og Wilhelm Camphausen. I 1841 malte J. sitt første store arbeid, Gretchen i fengselet, og flere portretter og studiehoder. Vinteren 1845–46 tilbrakte han i Bergen og utførte på denne tiden en rekke portretter. Under studiereisen til Italia i 1846 malte han sitt mest kjente bilde, Ingeborg ved havet (Bergen Billedgalleri). Bildet ble sendt hjem for utstilling i Bergen og vakte slik oppsikt at det ble innkjøpt til Bergen museum for offentlig innsamlede midler. Bildet viser at J., som en av de første nordmenn, behersket det tyske historiemaleriets komposisjon og teknikk. Den sittende, idealiserte kvinnefiguren er utført i samtidens patosfylte stil, slik den ble formidlet bl.a. av J.s lærer ved Düsseldorf-akademiet, historiemaleren Carl Sohn. Foruten en rekke portretter anskaffet museet også Viking som bortfører en sydlandsk kvinne. Dette motivet er, som når andre samtidige norske malere hentet scener fra sagalitteraturen, mindre overbevisende presentert. De fleste av J.s arbeider fra denne tiden ble malt i utlandet og solgt der. Formatene gjorde dem vanskelige å transportere til Norge. Etter hjemkomsten til Bergen arbeidet J. sammen med Ole Bull for å starte det første norske teater i Bergen. Mye tyder på at J. var den praktiske hånd bak dette foretak, som ble realisert i 1849–50. I begynnelsen var han også instruktør ved teateret. I noen år forsøkte J. å livnære seg og sin familie ved sin virksomhet som maler i Bergen. I disse årene var han dessuten aktivt medlem av Bergens Haandværkerforening. Han måtte imidlertid etter hvert oppgi kunsten som levevei. Han søkte prestekall og ble i 1854 utnevnt til sogneprest i Bø i Vesterålen. I 1863 ble han forflyttet til Steigen i Nordland, der han døde. J. fortsatte å male også etter at han ble prest, men stilte ikke lenger ut offentlig. Mest malte han portretter, dessuten enkelte landskaper fra Nordland.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jens Johan Jensen, kjøpmann
  • Johanne Marie Prom

Gift med

  • München, 1846-1910 med Ursula Schwaighart (f. 1821)

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole, elementærklassen 1837, gibsklassen 1839; elev av Hans Leganger Reusch, Bergen 1837–39; teologisk embetseksamen 1840; kunstak. Düsseldorf under Carl Sohn 1841–45.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1843; Studiereiser i Tyskland sammen med Hans Gude, Albert Flamm og Oswald Achenbach 1844; München og Italia 1846; utenlandsreise høsten 1851.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Bergens Haandværkerforening, direksjonsmedlem 1849–51, formann 1850–51; Stortingsrepresentant for Nordland amt 1862-64.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavle, Vågan kirke, Nordland
  • Bergen Billedgalleri
  • Tromsø museum
  • Norsk sjøfartsmuseum

Illustrasjonsarbeider

  • Ill. Nyhedsblad, Christiania 1852, s. 235 og 12.4.1857 (begge publisert i Forskningsnytt, Oslo 1981, nr. 5 s. 32)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Portrettutst. 1600-1850, Stavanger museum, 1845-1852
  • Christiania Kunstforening, 1845-1852
  • Bergens Kunstforening, 1845-1852
  • Skandinavisk utst., Christiania, 1852
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norges Tekniske Høyskole, 1981
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norsk sjøfartsmuseum, 1981
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Stavanger Kunstforening, 1981

Separatutstillinger

  • Tromsø, 1862

Portretter

  • Selvportrett i Bergen Billedgalleri

Eget forfatterskap

  • Treenighed paavist som Livets Lov, Bergen, 1874

Litteratur

  • Schwach, C. N., Poetiske Fremstillinger af nogle Malerier og Kunstgenstande i Bergens Museum, Bergen, 1848, [upag.]
  • Erlandsen, A., Geistligheden i Tromsø Stift, Biografiske Efterretninger, Christiania, 1857, s. 193
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1879, bd. 2, s. 39, 42
  • Blanc, T., Norges første nationale Scene, Bergen 1850–63, (Kristiania, 1884, register
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti Aar, Bergen, 1888, s. 104
  • Halvorsens, J. B., Norsk forfatter-lexikon 1814-1880, (Kristiania, 1892, bd. 3, s. 133–34
  • Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1896, bd. 1, s. 146–47
  • Dietrichson, L., Af Hans Gudes Liv og Værker, (Kristiania, 1898, s. 8–12
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 230
  • Bull, M., Minder fra Bergens første nationale Scene, Bergen, 1905, s. 26, 58–68 (ill.)
  • Wiesener, A. W., Schnitler, C. W., Bergenske malte portrætter 1600–1850, Bergen, 1912, s. 19 og katalog nr. 9, s. 49, 75, 81, 148, 204, 262, 300–03, 346, 349, 441
  • Bergen 1814–1914, Bergen, 1914-1921, bd. 1–3, register
  • W. Moe, Halfdan Kjerulf, Av hans etterlatte papirer 1831–1847, (Kristiania, 1917, s. 59, 69, 87, utgitt ved
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1922, bd. 12, s. 880
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1925, bd. 18, s. 515
  • Nordahl Olsen, J., i Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1934, bd. 6, s. 621–24
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register
  • Lexow, E., Kaland, M., Bergen Billedgalleri, Oslo, 1939, s. 68
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Oslo, 1946, bd. 1, register bd. 3 s. 765
  • Lorentzen, B., Det første norske teater, Bergen, 1949, s. 25, 27 (ill.)
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Rudler, R., Frederik (Fritz) Jensen og det første norske teater i Bergen, Kirke og Kultur, Oslo, 1962, s. 365–76
  • Straume, R., Bø bygdebok, Tromsø, 1962-1964, bd. 2, s. 10, 11, 15–18 (ill.), bd. 3 s. 344
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 148, 153
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 10, spalte 314
  • Rudler, R., Den første moderne teater-instruktør i Norge, Kirke og Kultur, Oslo, 1971, s. 566–75
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 93, 211
  • Hordaland og Bergen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 6, s. 478
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1981, register (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 216
  • Jensson, L., Biografisk skuespillerleksikon, Oslo, 1981, s. 86
  • Rudler, R., Teorier om framveksten av nasjonalteater i Norge, Forskningsnytt, Oslo, 1981, nr. 5, s. 35
  • Næsse, B., i Mennesket og havet i norsk maleri, 1981, s. [14], [15] (ill.), [16], [64], [71], katalog Norges Tekniske Høyskole
  • Fygle, S., i Nordlandspalte, 27.03.1982, (ill.)
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv