Allerede som teologisk student tok J. undervisning i tegning og maling. Etter avlagt embetseksamen høsten 1840, valgte han å satse på en kunstnerkarriere og reiste til Düsseldorf. J. ble venn av Gude og bodde en tid sammen med ham. Her hadde han også omgang med Karl Friedrich Lessing, Henry Ritter, Rudolf Jordan og Wilhelm Camphausen. I 1841 malte J. sitt første store arbeid, Gretchen i fengselet, og flere portretter og studiehoder. Vinteren 1845–46 tilbrakte han i Bergen og utførte på denne tiden en rekke portretter. Under studiereisen til Italia i 1846 malte han sitt mest kjente bilde, Ingeborg ved havet (Bergen Billedgalleri). Bildet ble sendt hjem for utstilling i Bergen og vakte slik oppsikt at det ble innkjøpt til Bergen museum for offentlig innsamlede midler. Bildet viser at J., som en av de første nordmenn, behersket det tyske historiemaleriets komposisjon og teknikk. Den sittende, idealiserte kvinnefiguren er utført i samtidens patosfylte stil, slik den ble formidlet bl.a. av J.s lærer ved Düsseldorf-akademiet, historiemaleren Carl Sohn. Foruten en rekke portretter anskaffet museet også Viking som bortfører en sydlandsk kvinne. Dette motivet er, som når andre samtidige norske malere hentet scener fra sagalitteraturen, mindre overbevisende presentert. De fleste av J.s arbeider fra denne tiden ble malt i utlandet og solgt der. Formatene gjorde dem vanskelige å transportere til Norge. Etter hjemkomsten til Bergen arbeidet J. sammen med Ole Bull for å starte det første norske teater i Bergen. Mye tyder på at J. var den praktiske hånd bak dette foretak, som ble realisert i 1849–50. I begynnelsen var han også instruktør ved teateret. I noen år forsøkte J. å livnære seg og sin familie ved sin virksomhet som maler i Bergen. I disse årene var han dessuten aktivt medlem av Bergens Haandværkerforening. Han måtte imidlertid etter hvert oppgi kunsten som levevei. Han søkte prestekall og ble i 1854 utnevnt til sogneprest i Bø i Vesterålen. I 1863 ble han forflyttet til Steigen i Nordland, der han døde. J. fortsatte å male også etter at han ble prest, men stilte ikke lenger ut offentlig. Mest malte han portretter, dessuten enkelte landskaper fra Nordland.